RSS-leseren min forer meg daglig med med de nyeste møblene, klærne, musikken, ideene….og idag tenkte jeg dele med meg to av gullkornene:
Jeg har riktig nok levert en reportasje fra SXSWi til Dagbladet, men ellers ikke bidratt aktivt for dette mediehuset. Idag fikk jeg en lattermild telefon fra min mor, som satt og så på et velkjent bilde i dagens Magasinet. Vår russetid, ti år siden denne mai, var mye preget av en ikke så ukjent klassekamerat ved navn Lene “Marlin” Pedersen. Det ble mange møter med store kameraer, så russetogets moroheter fikk utebli til fordel for at Lene faktisk skulle få være med. Vi tøffet oss med vannpistoler for å fjerne uønskede fotografer, samt gjemte Lene i en søppelsekk midt i mellom to andre jenter som også fikk hver sin søppelsekk. Jeg gikk foran med et forsøksvis forledende skilt der det sto “GJETT HVEM SOM ER LENE MARLIN” og dette ble mitt første og eneste møte med førstesidene til rikspressen og magasinet som alle kjenner innholdet i men ikke leser, nemlig Se og Hør. Det morsome med dagens republisering av våre gamle minner, er at Lene selv er godt plassert i en av bussene på slutten av toget når dette bildet er tatt! Idag spredte jeg til klassekamarater, og i så måte har vi alle bidratt til mersalg av dagens avis, takket være bildet av oss!
Ute skinner sola….dog over et ekstremt vinterlig landskap. Alikevel sies det at sommern starter førstkommende søndag. Siden jeg har så utrulig mange lesere og denne bloggen er et seriøst oppslagsverk, kan jeg i tillegg informere om at «offisielle» sommer blir innledet natt til søndag 29. mars klokka 02.00. Da skal klokka stilles én time fram. Datoen husker jeg aldri, men i USA sier de “spring forward” eller “fall backward” og dermed husker jeg i det minste hvilken vei klokka skal stilles.
Jeg leser de fleste bøker som kommer min vei, med unntak fra krim av alle slag, men har hatt en forferdelig lesetørke det siste halve året. Så lå den der, denne anonyme pocketen på Ark, og bydde seg frem. Og vips er jeg bitt av lesebasillen igjen, også dette takket være den ikke så ukjente forfatteren Barack Hussein Obama. Dette var riktignok ikke den boka han ga ut under presidentvalget, men den han skrev for noen år siden om bragder han så seg svært fornøyd med, men ikke kunne ane at enda større ting skulle skje. Det er rett og slett litt kult å lese ord som selveste Obama skrev for mange år siden, en mann man skulle komme til å heie på og så stemme på som USAs 44 president.
Dreams from my father er en selvbiografi om hans liv før hans politiske karriere startet og er en følelsesmessig reise etter den identiteten han har vært på jakt etter hele sitt liv. Det høres ut som plottet til en billig filmproduksjon, men det er det ikke. Dette er en sprudlende fortelling om en forvirret gutt som vi alle på en eller annen måte kan kjenne oss igjen i. Obama er en forteller, en kommunikatør, en verdenskjenner. Det blir spennende å lese hans neste bok, The Audacity of Hope.
Så var årets latinamerikanske slengkyss kastet, og mange kom i retur! Vi som lever for (og med) kulturtilbudene vår perle av en by tilbyr, trengte litt påfyll akkurat denne uken.
I år hadde vi flere ekstra spesielle gjester, slik som de to filmmakerne som omkranser vår festivalsjef på bildet. Den brasilianske ambassadøren til Norge har gjort et uslettelig sterkt inntrykk på underskrevne etter noen fullspekka dager med ganske mange utgaver av “den gode samtalen”. NO SIESTA, FIESTA!
Sjekk ut denne siden for mer detaljer.
