I anledning påtroppende reisemodus, legger jeg ut en liten reiserep fra herlige Texas fra to år siden:

Delstaten Texas har ekte cowboyer og indianere, frodig natur supplert med kjedelige motorveier omgitt av enda gråere rabatter. Bli med på Grayhoundtur fra San Antonio til Austin!

–  Where are ya`ll from?, nærmest hyler den eldre bagasjeansvarlige på Grayhoundstasjonen. – Oh, Norway? Comprende? Good place, good place. Han peker oss i retning San Antonios vannfylte sentrum der den lange kanalen er kledd på hver side av sin helt egne gågate, komplettert med åpne restauranter og elegante høyreiste bygninger. Hotellet vi fikk anbefalt ligger øverst i kanalgaten, og vi velger å spasere opp fra Grayhoundstasjonen. Det tar fem minutter. I San Antonio ligger det meste innen et steinkasts rekkevidde, men mange velger å ringe taxi.

– Selv om du velger taxi som transportmiddel koster det aldri mer enn fem dollar turen, forteller resepsjonisten vår. De fleste hotellene har vanntaxier siden de ligger ved eller nært kanalen. Men dersom dere vil spasere, så gjør det langs kanalen.

The Alamo. San Antonio er kanskje mest kjent for festningen der slaget ved Alamo stod. I dag er plassen omkranset av grønt gress, frodige trær, blomstrende busker og fargerike blomsterbed som lever i søt symbiose med eksotiske fisker i vannansamlinger rundt historieinteresserte turister i hopetall.  Her kan man velge mellom å bli med på en guidet tur eller lese seg frem på sirlige turistplakater med lydeffekter og fortellerstemme.

– Slaget var mellom Mexico og opprørske texanske styrker ved Alamo misjonsstasjon tidlig i 1836, og den tretten dager lange beleiringen endte 6. mars med erobringen av misjonsstasjonen og nesten alle de texanske forsvarerne døde med unntak av noen få slaver, kvinner og barn, hører vi at guiden forteller en ivrig gruppe amerikanske turister. Mange har selvsagt allerede raidet giftshoppen og anskaffet seg matchende t-skjorter og hodeplagg.

Over gaten for The Alamo ligger byens kjøpesenter. På The River Center kan man danse fra butikk til butikk i et nedkjølt butikksenter, som selvsagt både er omkranset og gjennomboret av riwerwalken.

Deler gjerne med seg. Studenter og pensjonister utgjør store deler av befolkningen, og sistnevnte er resterende garde av oljerike familier.

– Det er alltid mye turister og festklare studenter her, og de vi deler gjerne byen vår med dere, sier en Q-tip liknende dame i førtiårene med platinablondt hår, små hvite joggesko og trangt magebelte over de steinvaska jeansene. Hun forteller også stolt til alle som spaserer forbi at hun har posert i Playboy.

Idet vi tasser nedover langs kanalen lar vi de vinterherda tærne sprelle luftig i åpne sandalene, med en kaffe fra Starbucks i den ene hånda og en bag med bok og pledd i den andre. I San Antonio kan vi spasere oss gjennom byen og nyte fritt de grøntarealer som smyger seg inn i hver solkrok, noe som ikke er helt vanlig i andre amerikanske byer.

Det lukter av tacos og søte frukter i kvartalene sør for riverwalken. Med stor andel meksikanske innbyggere er matkulturen påvirket deretter. En lystig kelner møter oss med åpne armer på El Mirador, en restaurant like ved kunstnergaten LaVilita.

– Velkommen til byens beste restaurant, sier han og setter frem salsa og maischips før han henter dagens lunsjmeny.

– Vi vinner premier i hytt og pine for vår gode mat, sier han selvsikkert når han kommer tilbake.

Velkrydrede kjøttretter med bønner og ris er det mangfold av, og de friterte maischipsene en selvsagt følgesvenn på alle spisesteder til billig importøl og ubeskjedne tequilafylte drinker, fra lunsjtider til seint på festglade kvelder. Da våkner byen opp fra sin varme dvale og tryller seg inn i natten med et voldsomt lydnivå. Her synger ultraamerikanske Garth Brooks av full hals mens fargesprakende meksikanske trubadurer sirkulerer konkurrerende langs elvebreddens restauranter.

Behagelig busstur. San Antonios myldrende sentrumsgater står i stor kontrast til Austins tomme bykjerne. Det tar kun 40 minutter med Grayhoundbussen å bevege seg mellom de to byene, langs sirlige motorveier atskilt kun av gråbrune rabatter og stusselige boligstrøk. Og ryktene om skitne avklimatiserte Grayhoundbusser viser seg å være oppspinn; gode komfortable seter, store vinduer og hyggelige medpassasjerer er forbausende sant.

– Moren min bor midt imellom San Antonio og Austin, og selv om vi bor i Nord-Texas reiser vi alltid med buss for å besøke henne. Mest fordi jeg har flyskrekk, men også fordi det er en fin tur, forteller moren til to jenter i rosa plysjpysjer.  De gjesper og tar seg til øynene idet de nærmer seg stoppestedet.

Rolige gater på dagtid. Busstasjonen i Austin ligger like utenfor bykjernen. Austin er en sovende by på dagtid, og gatene preges av tomme benker og mange forretningsmennesker som bærer på kaffe og avis. Alle beveger seg i en retning: Til eller fra The State Capitol der Texasguvernøren sitter. Gatenettet er enkelt å navigere seg etter, der de er nummerert fra øst til vest og oppkaldt etter elver fra nord til sør. 2nd street kjæler med Town Lake som minner mer om en lang og uformelig elv som deler byen i to, og berømmelige 6th street ligger altså fire kvartal nordover. Også denne gaten er stille og grå på dagtid. Men så er det middagstider og familier og studenter tar seg inn til sentrum. De tidligere gråe gatene er nå mørke og pulserende med opplyste gatelykter og store avsperringer for biler.

Folkemylder på kveldstid.

– Vi som bor her spiser nesten bare ute, og der er mye forskjellig å velge mellom her. Men ingen kan komme til Austin uten å ha spist på Chue’s. Der serverer de sterk salsa og gigantiske porsjoner av ekte Tex-Mex toppet med store tequila-baserte drinker med store sugerør, forteller en sporty dame som mater ender ved Town Lakes vårlige Zilker Park like utenfor Austins bykjerne.

Selvsagt testes både denne plassen og en svært liten brøkdel av de andre spisestedene. Her er nemlig over 200 spise- og uteplasser å velge mellom. Austin kalles for Musikk Capital of the US på grunn av alle sine uteplasser med livemusikk året rundt. Også kanskje at verdens største musikkfestival og bransjetreff går av stabelen i mars hvert år; et By:Larm på steroider. Det kryr av ivrige rockere og musikkglade øldrikkere i hver krik og krok. De utrolige 1200 bandene spiller konserter i samtlige barer, på tak, i bakgårder, på gata og sikkert mange andre steder vi ikke klarer å ta riktig med oss. Austin by night er rett og slett helt Texas.

Takket være Elisabeth på Visit Tromsø og en tilfeldig samtale med Air Baltics representanter på en reiselivsmesse tidligere i år, har Tromsø fått direkterute til Riga (som tar kun to timer). Og takket være at Samboers smarte arbeidsplass fant det rimeligere å legge kick-off til denne by mandag til onsdag denne uken, har også jeg mulighet til å reise nedover og møte våren der førstkommende torsdag (fredag er jo heldigvis også 1.mai). I den anledning sonderer jeg interwebz for severdigheter og potensielt gode kulinariske opplevelser…og ikke minst kuriøse lover og regler. Altomreiser lover at den latviske hovedstaden har alt innen shopping og uteliv  til en rimelig penge! Noen av Europas beste restauranter skal også være lokalisert her. Jeg gleder meg! Det blir også særdeles spennende å se hvordan 1. mai, arbeidernes dag, feires i Baltikum. Ryktene sier at dette ikke er en paradedag der stridsvogner showcases, men en hyggelig dag god mat og drikke blandes nytes og dansing er et must, og medaljer får henge stolt på de som har noe å vise til. 4. mai, derimot, er nasjonaldagen (dagen etter vår avreise) når Latvierene feirer sin frigjøring fra Russlands styre i 1990. Det kan bli en spennende lang-helg!

Forresten leser jeg stadig om drosjesvindlerier i Riga. det anbefales å ta de røde bilene og å alltid avtale pris før turen starter. Aftenpostes flittige nyhetsbrevskrivere har laget en god sak om dette.

Det anbefales visstnok å få spabehandling i Riga. Jeg er ikke spa-jenta over alle spa-jenter og ser tusen ting jeg heller får med meg, men om muligheten er det skal jeg vurdere å la meg lokke. Spennede severdigheter, derimot, har jeg planer om å få med meg. Og kanskje bittelitt shopping, “alle” sier dette er byen man finner sko og andre basisplagg til en langt rimeligere penge enn hjemme.  Sas skriver: Shoppingen i Riga er først og fremst sentrert til gamlebyen og området rundt. I shoppinggate nummer én, Audeju, ligger det en hel masse designerbutikker, men også byens eldste kjøpesenter, Centrs, som har lyktes med å kvitte seg med den gamle Sovjet-forbannelsen med tomme hyller og manglende service. Centrs, som nylig ble renovert, byr i stedet på trendy kafeer og butikker, eksklusive prêt-a-porter-butikker og, i kjelleren, en bugnende matvarebutikk. Et annet forholdsvis luksuriøst shoppingkompleks, Berga Bazars, ligger like utenfor gamlebyen og rommer en mengde trivelige spesialbutikker. Her er for eksempel Emihla Gustava med håndlagde sjokoladepraliner pakket i eksklusive gaveesker.

SAS lokker også med reiser til Riga for de som ønsker seg kraftkost, noe jeg er svært spent på…Tradisjonell latvisk mat er kraftig, laget slik for å holde kulden ute etter harde arbeidsdager. Påvirkningene er russiske, østeuropeiske og delvis tyske, hvilket innebærer poteter, kål, biff, svinekjøtt og fisk i store porsjoner. Som trøst for den feige gastronomen kan det sies at etniske restauranter fra alle verdens hjørner har skutt opp som sopp fra Rigas asfaltjord de siste årene. Det er altså ikke noe problem å finne din egen favoritt. Du kommer sikkert til å støte på Rigas kjente Black Balsam – en tyktflytende svart, men likevel mild – alkoholholdig drikk med, hmm hmm, medisinske kvaliteter.

Noen spesielle Latviske lover:

• It is prohibited in the territory of public property: to engage in fortune telling and magic.
• It is prohibited in public places:
• to beg intrusively;
• to ride rollerblades, skateboards, and scooters from dusk till dawn (according to the calendar time), if reflectors are not attached to the street clothes in a well visible place;
• to smoke at the playgrounds and places provided for entertainment of children;
• to walk a dog without a lead in the greenery of the Riga city between 7:00 a.m. and 11:00 p.m., except for the limited territories especially established for such purposes;
• to walk a dog in the playgrounds and places provided for entertainment of children, as well as sports grounds;
• to take off and land ultra light aircraft, hang gliders, gliders and hot air balloons, except for the cases, when it is accepted by Riga City executive director.

Business owners

• must ensure the absence of minors below 16 years of age if they are without their parents or guardians in the places of entertainment between 11:00 p.m. and 7:00 a.m.
• must ensure the absence of minors below 16 years of age without written permission of the administration of the educational establishment and between 11:00 p.m. and 7:00 a.m. at the computer lounges during the school time, except for the time of school holidays.

Children are prohibited:

• minors below 16 years of age are prohibited to attend computer lounges during the time of the studies without written permission of the school administration, except for school holidays;
• minors below 16 years of age are prohibited to attend public places between 11:00 p.m. and 7:00 a.m. without their parents or guardians;
• minors below 18 years of age are prohibited to smoke in public places.

Noen fakta om Riga

• Baltikums Paris og hovedstaden i Latvia.
• Riga er den største byen i Baltikum og har 750 000 innbyggere.
• Prisnivået på mat og drikke skal være  meget overkommelig.
• Middelalderbygninger skal være godt bevart i gamlebyen, og den mer moderne sentrumsbydelen skal være preget av jugendstilen.

Tam-ti-tam: Ingen av disse lovene ser ut til å være vanskelig å holde. Og jeg gleder meg masse til å oppleve Baltikum for aller første gang. Rapport kommer kanskje etter turen i denne blogg:-)

Alle foto: Camilla Einarsen

Å støtte det lokale næringslivet er superviktig, men nå som økonomien tetner seg til, har jeg måttet ta noen valg på hva jeg kan “outsource” til internetthandelen. For eksemepl synes jeg det er ganske viktig å benytte seg av en lokal frisør ved navn Monica, mens sjampoen og andre hårprodukter av merket Redken plukker jeg med meg på reiser eller handler på nett. Mat, klær, bil osv. handles i lokale forretninger, mens enkelte kosmetikkprodukter handles også på nett. Og det aner meg at vi er ganske mange som gjør akkurat det samme her til lands. (Jeg skrev en sak for ikke lenge siden som konkluderte med at vi nordmenn har en tendens til å bruke litt ekstra penger på skjønnhetspleie i trangere tider, men kanskje tenker litt ekstra lenge på de større innkjøpene enn før. Logisk nok.)

Så her er dagens alarm! Lookfantastic.com er ikke så Norge-vennlige som jeg alltid har trudd! Jeg har nå lært at lookfantastic.com slettes ikke pakker bestillinger separat (som de har pleid å gjøre) med mindre de på lageret synes esken veier for mye. Resultatet er tollgebyrer og andre moroheter. Jeg sverger herved til strawberrynet.com, feelunique.com (takk, Mette) eller andre som forsår hvorfor vi stakkars sparehandlere  faktisk handler hos akkurat de. Tips: Play.com leverer alt portofritt og leverer hver eske separat og det tror jeg også at dealextreme.com gjør med sine dupeditter… (Foto: Frida27ponce/Flickr.com)

Huskeregel:

• Varer som koster under 200 kroner er toll- og avgiftsfrie (her er det totalprisen på hele forsendelsen som teller, ikke produktene separat så lenge de er pakket i samme enhet).
• Bøker kan du som pivatperson importere toll- og avgiftsfritt så lenge de er til eget bruk.

Her skriver forresten DinSide om hvordan man faktisk returnerer varer handlet i utlandet og får tollgebyrene tilbake.

For syns skyld, deler jeg noe av svaret jeg fikk idag fra Lookfantastic, etter at jeg forklarte min skjebne og ba om forklaring på deres pakkerutiner (jeg har tidligere fått alt separat og ingen tolletull), og etter å ha forklart norske tollregler:

Dear Marie,

Thank you for your email.

Unfortunately we do not split parcels unless they exceed a certain weight which is decided in our warehouse.

If you wish not to incur customs charges we do advise that you order as close to the 200kr limit as possible.

We do apologise for any inconvenience caused.

Kind Regards,
(utvisket navn)

Customer Services
Lookfantastic.com

Jeg følger blogger. Mange blogger. De fleste GIR MEG NOE faglig eller inspirerende, andre følger jeg fordi de rett og slett har satset og fått til noe. Og det er det Isabella Löwengrip, aka Blondinbella, har gjort. Hun er ikke ferdig med videregående engang (er det i mai) men har klart å lage Sveriges største blogg. Den begynte som en politisk blogg, men da hun innså at detaljer om hennes personlige liv ville skape en større leserskare, endret hun målgruppe og vinkling på hele bloggen sin- og vips så ble hun et fenomen i seg selv. Så da leser man om hennes samboerskap og deres kjæresterier, shopping, minglekveller, dansetimer, jobbmøter, lønsjdater med venner og/eller hennes egen assistent. Woppedido. Men jenta har altså skapt seg en karriære innen bloggeriene sine, og det respekteres. Det blir spennende å se hva som skjer når hun tar eksamen, studenten, og hva hun gjør videre. Hun har f.eks  sponsorer så det tyter, men påstår hun på ingen måte er kjøpt og betalt av disse når produkter innimellom testes.

Smakebit fra dagens skriblerier og årsak til min egen kommentar om fenomenet Blondinabella:

Jag är så himla stolt över mig själv att jag har lyckats klara skolan samtidigt som att jag har haft Blondinbella AB som är ett heltids-jobb, men även min web-butik Bellme och klarat av att få fram en egen klädkollektion som kommer om en månad. Det har varit tufft och jäklar vad jag har gråtit stundtals. Det är så svårt att räcka till. Och det är nog en känsla som vi alla upplever oavsett vad vi gör.

Jeg kommer til å abonnere videre på bloggen, men tror nok det må skje noe mer med innholdet for at jeg faktisk skal lese innleggene og ikke bare titte meg igjennom hennes daglige eskapader!

Bildene er tatt av Emelie Ohlsson for Blondinbella AB.

Dette er historien om hvordan en ufyselig liten YouTube-film kan skade omdømmet til en av verdens største merkenavn. På svært kort tid.

Domino’s Pizza satset virkelig på de sosiale medier og tilstedeværelse på Internett, med sin egne YouTube kanal, en Twitter konto, og profil både på Facebook og MySpace. Men det nytter ikke å ha slike “vekalkulerte” tilstedeværelser om en liten frekkas av en ansatt filmer seg selv og sine med-kollegaer på en av kjedens restauranter i North Carolina mens de griser med mat som de senere sender ut til intetanenede kunder. Og publiserer snutten for allmennheten. Fysjom! Filmen de ansatte la ut ble sett 500,000 ganger før den ble fjernet fra YouTube men finnes enda  her. Domino’s selv la kjapt ut en egen filmsnutt som svar, men nådde ikke akkurat samme seertall. De ansatte er siktet for å sende ut fysjom-mat og det blir spennende å se hvordan pizzagiganten håndterer saken videre.

En ny verden har åpnet seg! Jeg har endelig, takket være ny jobb, anskaffet meg en iPhone (late laggard, I know) og nå er det minidatamaskinbruk for alle penga…eller nesten-gratis, da, siden jeg surfer på de tråløse nett helst. Av samme grunn fikk jeg også sjekket ut muligheten til å laste ned TED Talks-foredrag. (Takk, Samboer, for dette er et av dine beste tips noen sinne!)

En kommentar i Kvinneguiden forklarer fenomenet kort & konsist: TED står for Technology, Entertainment og Design. Det er en årlig konferanse hvor målet er å spre innovative ideer.

TED Talks ligger ute på ted.com og som egen kanal på Youtube.

Foredragene finnes i  iTunes som podcasts og selvsagt har fenomenet en helt egen blog.

Les mer hos en med-blogger: TED Talks er et genialt konsept hvor 1000 av de smarteste menneskene på planeten vår samles en gang i året for å dele sine ideer.

Den dagen da mitt elskede D70 kom i posten i 2005, var jeg lykkelig. Skikkelig lykkelig. Og noen godt brukte linser (og blitser) senere, sverger jeg enda til denne “lille” brukervennlige og prisvinnende saken. Mine bilder har blitt brukt til de trykte medium og interwebz, men aldri på større trykkeflater enn magasiner. Ny linse må hun få, og litt research senere (bl. a via super-Kim) har jeg bestemt meg for å ønske etter følgende (eller?):
a. En linse med fast brennvidde på mellom 85mm og 135mm.
b. 1 zoomlinse mellom ~17->~50 som som fungerer greit til det meste! Hva med fastobjektiv, f.eks. 50 mm til portrett og slikt? Er 17-55mm f2.8 AF-S en sådan?

Flinkis-fotograf og god venn, Marius Fiskum, anbefaler meg å satset på et fastobjektiv, f.eks. 50 mm, fordi de er veldig lyssterke, skarpe og nydelige til portretter. Han digger fastoptikk, rett og slett.En 18-70 (som jeg har hatt for vane å springe rundt med på reiser og festivaler) er bra nok som allround og dekker de fleste situasjoner.

Bør jeg driste meg opp til ny variant? Hva sier interwebz flinkiser til slike valgmuligheter?