Siden jeg kjører hjemmekontor INNE i pinseuværet her i nord, “drypper” dette selvsagt på bloggen også! Har snekret sammen ny header og har lånt elementer fra “The Sexiest Dirty Underground Theme” av Jimmy R., Manitoba, Canada. Designeren skriver selv:

“What inspired The Sexiest Dirty Underground theme was a chance to explore some new styles. I’m very pleased with the results and I’ll be exploring these techniques even more. I’ll be finishing The Sexiest Dirty Underground header theme on my blog to bring the total to 20 headers in the next two weeks. For Rich-Bitch-Fish, Co-op-Bone, and Woman-Confident I used the process of first sketching on paper, then working with illustrator, and finally finishing in Photoshop.”

Ved et lykketreff dukket det opp en stilling i en bedrift jeg lenge hadde samarbeidet med gjennom min tidligere jobb. I disse dager begynner koordinatorstillingen for Digitale Senter å ta form og det er så spennende at jeg nesten ikke klarer å sitte i ro selv om det er langhelg! Her er jobben min i korte trekk: Spre det glade budskap om at møteaktiviteten  ikke må stoppe på grunn av trange økonomiske tider og av miljøhensyn– heller tvert imot! 16 Troms-kommuner har installert Digitale Senter som er tilgjengelige både for kommunens ansatte og befolkninga for øvrig. Her kan det lokale næringslivet, studenter og kommunens egne ansatte møte med andre i hele landet, verden faktisk, og plutselig blir deres hjemkommune verdens navle. Gjennom satsingen til Bredbåndsfylket Troms har Troms Fylke fått et av landets best utbygde regionale fibernett og gevinsten er blant annet disse Digitale Senter; møterom med fullt videokonferanseutstyr som kan brukes med et tasteklikk.

Igår kunne jeg sende et stort takk til alle som deltok og/eller bidro til barnehagekonferansen på Facebook-gruppa vår.  Det var en herlig opplevelse å se så mange pedagoger og andre interesserte (ca. 200), samlet på tvers av kommunegrenser, som først lærte om temaet å kjefte mindre, og så kunne ta dette med seg tilbake til hverdagen. Idag står det også om konferansen som ble realisert takket være disse Digitale Senter i Troms Folkeblad under tittelen Billig med «Mindre kjeft»: I Tromsø hadde kurset «Mindre kjefting» kostet Dyrøy kommune over 4.000 kroner per deltaker. I Nordavindshagen i Dyrøy ble prislappen kun 384 kroner. Det var barnehagestyrer Rosmari Forsberg i Dyrøy kommune som tok initiativet til at kurset «Mindre kjefting» med Erik Sigsgaard ble et kurs tilgjengelig i digitale senter rundt om Troms.

Tenk bare hvilke muligheter disse 16 kommunene  nå har til kompetanseheving, innsparing av reisetid og effektivisering av møter? For å sitere en dyktig rådmann jeg hadde møte med i en av disse kommunene igår: Dette er en godt bevart hemmelighet som fortjener å informeres om!

Lenge har jeg hatt lyst på en skikkelig espressokanne, men ikke før jeg sprang på et supertilbud igår har jeg anskaffet meg en! (Det skal også sies at i vårt hjem, finnes det ingen kaffetrakter men derimot en rekke presskanner fra før.) Nå står den nye kannen fylt med vann og kaffe på plata, og jeg tenkte dele en god “oppskrift” med dere før den begynner å lage lyd av seg:

Slik lager du kaffe i en espressokanne

1. Skru av bunnen og ta ut filteret fra bunnen (kolben) på kannen (til høyre på bildet under).
2. Fyll kolben med kaldt vann.
3. Ha kaffe i filteret (ca 7 gr per kopp).
4. Skru på toppen av kannen igjen.
5. Sett kjelen på platen og vent mens vannet koker opp og presses igjennom filteret og opp i den øvre delen av kannen.

Jeg er enda i sorg etter at Rema 1000 ikke lenger tar inn min favoritt-kaffe her til lands, nemlig smakfulle og friske Zoega-kaffe.

Wikipedia, den store kloke boken,er kort og konsis i sin forklaring av kaffe: Kaffe er en drikk laget av frukten fra kaffeplanten. Frukten blir skrellet for skall og fruktkjøtt, og kjernen (steinen), det vi kaller bønnene, blir tørket, brent og malt opp. Finheten på kaffepulveret varierer etter hvordan kaffen skal tilberedes.

Kaffe.no forteller at Det finnes to hovedtyper kaffe: arabica og robusta. Arabica regnes
for å være av best kvalitet, og ca 98 % av kaffen vi importerer til Norge er av denne sorten.

Etter at kaffen er blandet, brennes den i ca 5-10 minutter ved en temperatur omkring 200°C. Under brenningen utvikler kaffen sine fine smaks- og aromastoffer. Konsistensen forandres fra seig til sprø, og fargen fra grå-grønn til brun. Brenningen er av avgjørende betydning for kvaliteten. Brennes kaffen for lite, blir smaken rå og emmen. Brennes den for lenge, kan smaken bli stram og bitter. Så vet vi det!

Hvor mye kaffe drikker vi egentlig i Norge?

Kaffeforbruk/antall kilo per person i Norge (i snitt gir én kilo kaffe hundre kopper):
1825: 2 kg
1850: 3,5 kg
1914: 6 kg
1970: 10,1 kg
2004: 9,3 kg *
* Mindre svinn har antagelig bidratt til nedgangen. Kilde: Kaffe.no

Fant en rekke kjekke kaffeoppskrifter her også.

Denne bloggen har særdeles få lesere, men selv denne bloggen får en rekke treff daglig i Google og andre søkemotorer – spesielt reisesakene mine. Det er alltid spennede å planlegge reiser for oss skrivende, enten saken skal i det trykte medium eller ei, og de siste årene har jeg alltid sjekket ut de lokale offisielle turistsidene før jeg reiser avgårde. Og jo, jeg reiser med digitalt speilrefeks bestanding, men av og til er det en flott måte å supplere illustrasjonene på! Nylig la jeg ut to bloggposter om en slik reiseplan, der jeg brukte vannmerkede bilder fra en by jeg gleder meg villt til å reise tilbake til i sommer; Uppsala. Naturlig nok kontakter jeg Uppsala Tourism AB uppsalaturism.se (som jeg forøvring linket til da også) og ber om passord bl.a som blogger i tilfelle jeg skal publisere noe i etterkant. Morsomt nok synes den ansvarlige webredaktøren at redaksjonell omtale i egen blogg = privat bruk og “vi kan tyvärr inte tillåta dig att använda bilder från vår bildbank. De får inte användas i privat (…)syfte utan endast av journalister och annan media som ska främja resandet till Uppsala. Og ja, jeg er utdannet journalist, og ja det hender jeg leverer en sak til et utvalgt magasin etter mine reiser. Men jeg gjør det alltid av samme grunn: Jeg ønsker at andre skal få samme reisemuligheten som meg dersom jeg har opplevd noe fint. Det synes tydeligvis ikke Uppsala Tourism AB er rett kommunikasjon om deres by.

But why, Uppsala Turism AB, dere skal vitterligen selge byen deres og jeg skjønner bare ikke hvordan denne jobben hindres av at en ivrig blogger også sprer det glade budskap? Jeg drister meg til å anta at Visit Tromsø har nøyaktig samme oppgave for vår by, og jeg leser gladelig følgende på førstesiden deres idag: Her “finner du bilder som kan brukes til å profilere Tromsø og omegn. Bildene stilles gratis til disposisjon for reiselivsrelaterte trykksaker, presentasjoner og på internett(…)” Til sammenlikning gjør “alle” andre det samme: melk.no skal selge melk, matprat.no rødt kjøtt, godfisk.no fisk og egg.no egg og hvitt kjøtt, og alle låner de supervillig ut bilder til redaksjonell aktivitet – til og med i samarbeid på mat.no!

Selv om jeg kjenner Stockholm klistra fra en bilrute eller spaserende opp gatene med hodet godt planta…vel…et sted mellom voksnes knær og hofter, kjenner jeg ikke byen som voksen. Dette blir andre gang jeg stikker innom siden jeg var en smule yngre, da sist i tre knappe timer på snarvisitt hos herlige college-veninne Hanna.

Stockholm er bygd opp på 14 øyer som er koblet sammen med 57 bruer. Praktfulle bygg, grønne områder og nærhet til vannet kjennetegner byen. Dette er en storby i høy klasse med aktiviteter for en hver. Jeg tror faktisk ikke man kan bomme om man legger noen feriedager hit? Skansen, Grønalund…mmm va jag tycker om Stockholm! Vi planlegger altså noen dager her i juli.

Bilder er henta fra turistbyrået og beta.stockholmtown.com

De fleste vet jeg har et svært, svært romantisert forhold til Uppsala. Jeg var like over året da jeg flytta dit og akkurat åtte da jeg første gang flytta derifra. Mine sommerferier i alle år har selvsagt alltid gått med til Hvalerferier, uansett hvor i verden man har bodd resten av året. I 2005 tuffet jeg med toget gjennom Sverige for å besøke venner, og endte opp i Uppsala hos min herlige reservemamma og hennes nydelige familie. Og så, helt uten videre, viser det seg at min svært bereiste Samboer aldri har vært i Stockholm før. Vi dit! I sommer! Etter Hvalerferie! Det ivrer i min halvsvorske kropp etter kosebesøk på gamle trakter. Nå skal hoteller finnes (i Stockholm) og koseaktiviteter finnes ut.

Dette melder turistbyrået i Uppsala om deres vakre by:

Uppsala är Sveriges fjärde största stad och en betydande universitetsstad strax norr om Stockholm. Besök de tre kungshögarna i Gamla Uppsala, domkyrkan (Skandinaviens största katedral), universitetsmuseet (Museum Gustavianum) och de charmiga butikerna och caféerna. I Uppsala finns också blomsterkungen Carl von Linnés hem och trädgårdar.

Her er vi, verden! Her er vi nordlendingene som aldri syter over dårlig vær, men bare kler på oss mer klær..yeah right! Men idag, kjære interwebz, ble det sol og midnattsolen vil for første gang kanskje få stråle på oss nyvåke Tromsøværinger. Til ekstra stor glede for oss som bruker YR eller andre værapplikasjoner (her fra min iPhone for noen uker siden) daglig i håp om nettopp noen sårt ønskede solstråler. Vi er så lettlurte, skal sies, for dager som idag vil vi huske i mange mange uker fremover, selv om det skyer til og stillongsen må brukes av oss syklister. Det er hemmeligheten til vår eksistens her i nord – vi elsker selvsagt snø og ekstremiteten i vårt tøffe klima – men en dag med sol (gjerne et døgn) gir oss herlige doser med energi og livsglede som hjelper oss gjennom de andre lit gråere dagene.

En sikkert kilde, selveste Tromsø kommune, forteller at midnattsol får vi når vi ser sola hele døgnet i perioden fra 19. mai til 26. juli – da er  nemlig øvre kant av sola synlig hele døgnet fra vår kommune.

Nedenfor er midnattsola morsomt illustrert med brisne Tromsøfolk midt i Storgata for en del år siden. Takk til TromsøBy for denne perla!

Dette er jo egentlig ikke en tradisjonsblogg, moteblogg eller noe som har med tekstiler å gjøre…så derfor skal jeg heller ikke late som jeg har peiling! Jeg fikk i den alder av 14 år en vakker nordlandsbunad (om enn sydd med mange kilometer ekstra stoff slik at jeg kunne vokse, noe alle konfirmanter er ment å gjøre!) som flittig brukes…vel…på ihvertfall på 17.mai årlig. Jeg har henta den frem fra loftet – faktisk foreldrene mine sitt loft, de har så mye plass, og til min store forundring fant jeg skjorta nystrøket! Igjen! Mamman min er en knupp! Men av respekt for håndarnbeidet har skal jeg dele med med meg en fantastisk “enkel” instruks” på bunadskjortestryking.Les og lær! (Slik steller du forresten søljene rett.)

Er du enda litt leselysten, står det litt i den store kloke boken om opphavet til denne bunaden. Og om du er også kjøpelysten, har selvsagt Husfliden peiling på moroa.

Vi er heldige eiere av to to-romsleiligehter i Tromsø. Og ja, vi bor i den ene og leier ut den andre “til markedet tar seg opp” og vi kan kvitte oss med begge og finne noe større. Men “heldigvis” fant vi en tillitsverdig leietaker i vinter etter mange visninger og manger fine folk på besøk. Den unge herremannen hadde fast jobb hos et av landets største konsern, reiste mye i jobben og hadde nylig vært igjennom et brudd som medførte behov for ny møbelert bolig. I tillegg var han mer enn villig til å holde visning når vi ba om det og flytte på kort varsel om det skulle resultere i salg. Vi skrev kontrakt, depositum ble betalt og etter kun èn førstepurring kom første og så andre husleie på konto til avtalt dato. Men så sa det stopp! Etter nesten daglige purringer på e-post og sms, og etter like mange lovnader om at pengene var overført, viser det seg at mannen har vært svært uærlig med oss. Han ønsker heldigvis å beholde et ryddig forhold til eier…men ønsker ikke å betale det han skylder før det passer han. Derfor er min bedre halvdel på besøk i leiligheten nå og venter på at mannen skal dukke opp som avtalt for å få systemnøklene i retur slik at han ikke lenger kan bo der uten å betale de flerfoldige tusen som han skylder. Og “heldigvis” har jeg lært meg masse om utleiers rettigheter i slike tilfeller: Namsfogden er vår kjære venn som tar et gebyr i betaling når man leverer inn klage mot missligholdt kontrakt, et beløp man får i retur sammen med utestende husleie når leietaker viser seg å være skyldig samt betalingsdyktig (og ikke har førsterettskrav mor seg sånn som momsskyld). Da trekkes rett og slett han direkte i lønn….

Min nye jobb oppfordrer til mindre reising i jobben, noe som er helt fantastisk; Man sparer tid, penger, miljø, helse, familierelasjoner og alt det som gjør verden til en bedre plass ved å bruke tilgjengelig teknologi for å avholde møter, heller en å reise opp og ned til f. eks Gardermoen på dagstur. Daglig deltar jeg på møter rundt om i fylket og landet – ja verden faktisk, men spaserer da de to få meterne med min oppfriskende kaffekopp og PC som ikke må tas inn/ut i sikkerhetskontrollen! Det eneste negative jeg har erfart med denne rutineomlegginga, er at jeg ikke får ekstreme mengder dødtid på fly, flyplasser og/eller annen kollektiv transportform som gir mye rom for bok-sluking. Men så ble det altså en liten ferietur forrige helg, og jeg fikk lest en rekke spennende skriblerier da.

Den boken jeg i dag anbefaler er skrevet av en debutant på hele 94 år ved navn Harry Bernstein! Boken ble ikke lest på originalspråket, noe som kanskje preget den litt for mye. Ofte plukker jeg bøker ved pur tilfeldighet i den lokale Ark-sjappa når jeg hungrer etter noe annerledes, og slik kom denne inn i veska mi forrige uke. Egentlig sverger jeg til å lese bøker på originalspråket om dette er et språk jeg kjenner…  Så, denne Bernstein vokste opp i en stor familie med en bitter far og en drømmende mor. De er jøder, akkurat som alle de andre på deres husrekke, som bor i en gate med en usynlig mur til de kristne som bor i den andre husrekka; to vilt forskjellige verdener som ikke skulle møtes eller blandes. Jeg slukte boken fordi den satte meg tilbake i tid, med en så livlig skildring av forfatterens opplevelser under første verdenskrig, i en familie så utrulig ulik min egen.

Bildene er henta fra Bokkilden.