Siden mitt fødeår er 1980 kom jeg rett og slett for seint til verden for å få æren av å være en hippie. Samtidig kom jeg rett inn i det glade åttitall, noe jeg er evig fornøyd med – spesielt albummessig. Igår la jeg fra meg en herlig, herlig bok som anbefales ALLE som noensinne har likt musikk og det glade liv: I’m With the band skrevet av Pamela Des Barres. Hun er alle groupienes mor som ikke har problemer med  kiss&tell. (For eksempel er hun ikke redd for å dele sitt privatliv med dengang samboer Don Johnson.) Her drar hun oss in i en verden der det rulles av glede og danses av kjærlighet og selvsagt byr hun på det hun kan til de utvalgte musikerne hun møter på sin vei også –  på selveste bokomslaget også (men etter iherdig leiting viser det seg at alle nettforhandlerne av boka ikke liker at vi får se brystvorten hennes og har plassert noen blomster “tilfeldig” i det området på kroppen hennes…). Den vakre Pamela koser seg med Mick Jagger, sa nei til en date med selveste Elvis, var elskeren til Keith Moon og Noel Redding, hengte med Jim Morrison og reiste med Led Zeppelin som kjæresten til Jimmie Page. Damen ble bestevenn med Robert Plant, Gram Parson, Ray Davies og Frank Zappa. Har du allerede anskaffet deg  The Dirt passer denne ypperlig ved siden av i bokhylla!

Etter en herlig konsert med MARK OLSON & GARY LOURIS fra The Jayhawks på Buktafestivalen igår og kanskje noe inspirert av min siste lesning, måtte det bindes blomsterkrans. Søte Trine var svært enig, og dette fikk visst både festivalgåere og lokale medier med seg. Ergo: Flowers has hot powers and me likes it!