Hva man gjør på en litt grå søndag her i huset? Prøver nye ting, selvsagt!  Med litt hell lå det akkurat nok lammecarrè i frysern igår, så den lå nytint og klar og venta på oss. Og siden det er søndag, blir det tilbehør som røstipotet. (Røsti er en tradisjonsrik rett fra Sveits, og passer ypperlig til stekte kjøtt- og fiskeretter. Og siden vi akkurat smakte denne poteten i sitt hjemland, vet vi det er godt.) Igår ble en deilig Ripasso åpnet, så den fullføres med nytelse idag. Mmmums!

Nå står maten i ovnen og jeg taster ut det jeg har gjort. Håper det blir like godt som det smaker!

RØSTIPOTETER

Porsjoner: Akkurat litt for mye for to voksne mennesker dagen derpå

2 stk. mellomstore, kokte potet

4 stk. mellomstore, rå potet

1 stk. gulrot (kan erstattes med kålrot eller knollselleri)

litt salt og pepper

Kok litt mindre enn halvparten av potetene og skrell og riv alle, før massen blandes med rotfrukt, salt og pepper. Klem massen sammen til 4-6 jevnstore flate kaker og stek de gyldne på svak varme. 5 minutter på hver side bør holde. Allerede nå begynner huset å lukte søndagsmiddag!

LAMMECARRÈ

Jeg lånte deler av denne oppskriften: Renskjær bein for hinner. Stek lammecarreen i en varm panne sammen med hele hvitløksfedd og rosmarin. Smak til med salt og pepper. Deretter etterstekes lammecarrèen i ovn på 170 grader i 10 min; så skal den hvile i 15 minutter. Del opp i delikate stykker og vips så er en sjeldent god middag klar til servering!

Mitt kamera ligger trygt på jobb, så matprat får illustrere herligheten idag.

Imorgen er det en uke siden jeg sist satt i en kinosal med tankene godt planta i noen andres skapte verden. Å få drømme seg bort er viktig, og av og til litt tungt for kropp og sjel, så etter 17 filmer på kort tid (innimellom jobb og annet som må til) så var det nok impulser samlet sammen i hodet mitt. Denne TIFF-uken var det ikke en eneste film som var langtekkelig, og dermed ble det til at jeg så hver eneste film fra start til slutt. Ja, det har hendt at jeg har sneket meg ut av litt for spesielle filmer i kinomørket, men altså ikke denne gangen. Siden vi var på reise under billettslipp ble det til at jeg, som ikke var i jobbmøter men på kafè, satte meg inn i programmet på forhånd, og samber fikk med seg nøyaktig samme filmer som meg bortsett fra èn. Derfor anbefales hans, som alltid, fascinerende sammendrag av filmene.

Takk for årets filmer, TIFF, og takk for alle de herlige stundene rundt om på byens kafeer. Håper alle i hele verden skjønner at Tromsø virkelig er stedet man bør være, spesielt under TIFF! Og takk, Fotodama, for alle flotte bilder:

ENGLISH TEXT: See, I do listen to you guys! I will try writing at least parts of my text in English as well:-)

Today, I wanted to write about Tromsø International Film Festival. This because tomorrow it will be been one  week since I last sat in a theater with my  mind in a world someone else has created for me.This year, I managed to only take one day off but still see 17 films and hang out quite a bit with these wonderful people in Tromsø. In fact, last year, my journalist-friend Olaf named TIFF the coolest festival he had been to. Let me quote some of his writings:

It’s on the same latitude as Siberia, around a fifth of its population consists of students, and when the sun goes down there on 21 November it doesn’t rise above the horizon for two months. More importantly, the Norwegian city of Tromsø, is home to the Tromsø International Film Festival (TIFF), which took place this month amid blizzards, 21 hours of darkness per day and probably the best beer in the Nordic territory.
(…) These not only take place in centrally located cinemas, but also in the city’s main hospital, the local prison and on an outdoor screen in the main square. And while it boasts a full line-up of industry seminars and events, 98 per cent of TIFF’s audience is made up of film-hungry members of the public.

Thank you for this year’s films, TIFF, and thanks for all the wonderful memoroes from Tromsø’s many cafes. I hope everyone in the world understands that Tromsø  really the place to be, especially during  TIFF!

Så var den lange, deilige vinteruke endelig her! Uka der sola kanskje viser sitt livsgivende lys, og uka der Tromsø Internasjonale Filmfestival foregår. I år som de to siste årene har jeg bidratt med det jeg visstnok kan best, mine skriftlige ord og en liten dose engasjement. Denne runden ble det med en gledens enquet om kjente og kjære festivalgåeres beste TIFF-minne i ære av festivalens jubileum: det er 20 år siden noen flotte ildsjeler stablet på plass verdens første TIFF!

Bildet over er tatt av superfotografen Ingun A. Mæhlum, bildet under er lånt fra TIFFs 2008-arkiv:

Her er noen smakebiter fra de herlige TIFF-minnene du kan lese om i festivalavisen:

Nils Gaup

Filmskaper

Mitt beste minne er jo selvsagt fra premiéren på Kautokeinoopprøret i januar 2008, og mottakelsen med stående applaus og alt det som skjedde den dagen. Men jeg husker også den første TIFF-festivalen; da var jeg i Tromsø for å sette opp et teaterstykke på HT, og jeg satt sammen med daværende festivalsjef mens han fortalte meg visjonen han hadde for festivalen; et fint minne med tanke på hva det ble til! Og så husker jeg alle filmene jeg har sett, som jeg aldri ville ha sett, hvis det ikke var for TIFF.

Ole Giæver

Filmskaper og fast deltaker siden 1996. Har sett gjennomsnittlig 12-15 filmer hvert år.

Mitt beste TIFF-minne er fra 2004: Jeg sto utenfor hovedinngangen på kulturhuset og så film på lerretet som var spent opp der, da noen skuespillere fra HT kom ut fra prøver. Jeg snudde meg rundt og så ei ung, fantastisk vakker jente som nettopp var blitt ansatt, og tenkte at hun må jeg bli kjent med. Vi har nå vært sammen i over fem år, fått en nydelig sønn og har laget flere filmer sammen.

Elisabeth Rasmussen

5 år i TIFF-staben, sist i 2008

Mitt beste festivalminne må være fra 2006, da jeg var gjestekontakt for Algimantas Puipa, regissøren av den Litauiske filmen Forests of the Gods. Han var en forsagt mann som ikke utrykte seg noe særlig, samt at han bare snakket litauisk og russisk. Da vi den iskalde og stjerneklare januarkvelden kom gående bort til Verdensteatret for den første visningen av filmen hans, så vi på avstand at det sto masse mennesker utenfor. Da vi kom nærmere så vi at de sto i kø. Algimantas ba meg spørre hvorfor de sto der, og de svarte at de skulle se Forests of the Gods. Tårene begynte å trille nedover kinnene hans, og de ellers så triste blå øynene hans lyste bestyrtet. Etter filmen røyste alle seg og klappet, og den sky litaueren smilte for første gang under festivalen.

Bjørn H. Larssen

Journalist i Nordlys og første journalist til å skrive om TIFF. Noen sinne!

– Jeg fikk nyheten (om at TIFF skulle bli til) hos Hans Henrik Berg og daværende styreleder i Tromsø kino, Kari Drecker under filmfestivalen i Haugesund året før den første festivalen ble arrangert. Jeg har dekket samtlige TIFF for Nordlys unntatt en; Da ble jeg akuttinnlagt på UNN. Det store oppslaget det året var at filmimportørene boikottet festivalen. De har jo nå heldigvis skiftet mening. Mitt beste festivalminne var da Knut Erik Jensens film “Heftig og begeistret” hadde premiere og latteren i salen underveis sammen med applaus og stående trampeklapp etter forestillingen. Da var det deilig å konstatere at vi her nord kan både lage film som begeistrer og arrangerer festival som begeistrer.

Marit Garfjeld

Festivalgjenger siden 1996, frivillig siden 1998

Mitt beste fetivalminne er fra dne gangen jeg hadde gjesteansvar for regissøren av filmen Stillheten mellom to tanker, Babak Payami. Han var en herlig gjest i 2004 og et morsomt festivalminne. Bahman viste seg å være en svært reflektert, poesielskende iraner som ikke ville være med på aktivitetene vi hadde laget for gjestene. Han hadde et stort ønske om å se litt av det ekte Tromsø, så jeg tok ham med i bilen, vi kjørte litt rundt og så på bydeler og nordlyset, og til slutt endte opp hjemme i stua hos mamma, i et rekkehus i Kroken… Der fikk han servert hjemmelagde lefser, smultringer, kaffe – og gleden over å komme på besøk til et ekte norsk hjem der mammaen ikke engang snakket engelsk var stort for ham – han tindret da vi takket for oss og dro tilbake til byen, og nevnte lefsene og mamma mange ganger før han satte seg på flyet fra Tromsø.

Michael Albright

Filmskaper

Mite beste TIFF-minner er da vi fikk se ser midnattsvisningen av Who Wants to Shoot Jesse, da jeg spiste reker med Luigi Falorni, fikk henge sammen med Martha og Hermann, hundekjøring under nordlyset med Allana Noyes, og selvsagt da vi så vår Sonic Youth-film “Sleeping Nights Awake” på min fødselsdag, ute, midt på ettermiddagen, i mørket. Det er klart at de stille barna i gule refelksvester som sitter på bønneposer i iskaldt vær ser og ser tsjekkiske animasjonsfilmer også skiller seg ut, den fallende snøen, det iskalde gatene, og et gjør også det å få heng med det fantastiske personalet som jobber hardt for å gjøre TIFF min favoritt-filmfestival.

Takk, Ingun, for at du foreviget barnas utekino i 2009:

Her er min filmplan, håper jeg får se disse pluss enda noen til:

I år tar jeg kun fri fra jobb fredagen under TIFF og dermed blir det ikke enorme mengder film, men sammenliknet med i fjor blir det 1000% mer da jeg løp rndt og passet på alle de flotte internasjonale journalistene da og fikk med meg et minimum av filmer.

mandag 18

20.15: the girlfriend experience (HT)

tirsdag 19

17.30: The Door

20.00: the most dangerous man in … (VT)

onsdag 20

18.00: tambourine. drum (Fokus)

20.00: Crazy Heart (Fokus)

torsdag 21

djevelens trekkspill 1530

20.15: A single man

fredag 22

13.00: 10 to 11 (Fokus)

15.30: for a moment, freedom (Fokus)

20.00: the road (Fokus)

lørdag 23

13.30: disco and atomic war (VT)

15.00: mitt liv med en idiot (KH)

22.45: Humpday

søndag 24

13.15: Me and Orson Welles

15.45: alle andre.

Alternative filmer (siden jeg som akkreditert må hente ut filmene dag for dag og TIFF beklageligvis også har problemer med sitt billettsystem gjennom Billetten AS i år igjen, har jeg altså et plan B):

Mandag:

Optical Illusions, F2 – 17.45

Pappa kom hem, VT – 20.30

Tirsdag:

The Door, KH – 17.30

Onsdag:

The Little One, F2 – 20.00

Fredag:

Sensommerlunsj i Roma, F1 – 13.45

Lørdag:

The House of Branching Love, KH – 20.00

Søndag:

Hipsters, VT – 20.00

Nerden inni magen sa at jeg skulle leke med med CS4-pakken min denne lørdagskvelden, selv om sosiale aktiviteter stod på agendaen. Og så ramlet jeg innom en helt fantastisk Brasiliansers design som jeg gjerne vil bruke til flere av mine jobbeting. Her kan du kjøpe noe av det flotte han har laget. Resten av dette innlegget er klippet og modifisert fra designerens hjemmeside – på god nynorsk:

LittleLion Studio is a small shop specialized in designing vector art and illustrations for a wide array of applications, from the textile industry with focus on children’s apparel to both, print and online advertisement campaigns. Leonardo Côrtes, head of LittleLion Studio, was born in Brazil where he graduated with honors in Business Administration and held his Post-Grad in IT Management. After accumulating many years in the management side of things at the frantic Internet and Software Localization markets, including experiences in Brazil, Chile and the United States, he shifted focus onto quality of life, bringing work home. In 2007, already living in Canada and with greater professional freedom, he almost accidently discovered and decided to try the Microstock market.

Jeg må ha ramle over en lykkegruve da jeg begynte i denne jobben, for de gode nyhetene og fine menneskene liksom bare ramler inn i hverdagen.

Idag kunne jeg med stor iver sende en hyggelig melding til landets presse, som fortjener litt plass i denne lille bloggen min:

Avikom-ansatte får 22 engelske kolleger

Avikom og britiske Questmark danner selskapet Easymeeting Ltd. Totalt 60 ansatte ledes nå fra Tromsø.

Eierne i Avikom og Questmark etablerer nå det felles holdingselskapet Easymeeting Ltd. Både Avikom og Questmark tilbyr løsninger og tjenester som muliggjør reisefrie møter. Selskapene har hatt en sterk vekst i mer enn 10 år, og er meget godt posisjonert innenfor en bransje som står foran en formidabel utvikling.

− Vi samler oss i en ny gruppering sammen med Questmark, slik at vi blir en større aktør og får enda flere dyktige folk med oss. Vi tar nå del i et stort og voksende marked i England, forteller Hans Johan Tofteng, daglig leder i Avikom AS og fortsetter:

− Vi har allerede samarbeidet lenge med utvikling av ny teknologi og skal nå løse enda flere oppgaver sammen. De ansatte i Avikom får nå formelt 22 nye kolleger basert i England, og sammen jobber alle for å utveksle og utvikle felles kompetanse og kunnskap.

Hyppige reisefrie møter
Hans Johan Tofteng møtte Sam McMaster, daglig leder i Questmark for fem år siden og de har siden den gang bare truffet hverandre fysisk ti ganger.
−Men vi har møttes stort sett hver dag det siste året. Vi har brukt vår egen medisin til å bygge opp felles tillitt, felles visjoner, og felles kultur i bedriftene våre. Da jeg møtte Sam første gangen oppdaget vi umiddelbart at vi hadde samme tanker om bransjen og teknologien. Vi hjelper folk til å møtes enklere, og derfor heter fellessatsningen Easymeeting.

Over 60 ansatte
−Avikom har 32 ansatte i Norge, to i Sverige og fire i Danmark og Questmark har 22 i England, noe som betyr at 60 ansatte nå er spredt geografisk mellom våre fem kontorer i Norge, Nottingham og Belfast, i tillegg til kontorene i Sverige og Danmark, forteller Tofteng.
Tross geografiske avstander møtes de ansatte enkelt og personlig ved hjelp av videomøter, noe som bidrar sterkt til å bygge lagånd i den nye organisasjon. Sammen leverer vi komplette videoløsninger som gjør det enklest mulig for brukerne å ha møter uten å bruke tid og penger på å reise.
Organisatorisk sett opprettholdes Avikom og Questmark som selvstendige selskaper, men de eies nå av et felles eierselskap.

− Dette er et første steg i en videre internasjonaliseringsstrategi i Avikom, og vi ser et stort vekstpotensial. Med vår kompetanse vil vi hevde oss internasjonalt, konstaterer Tofteng.

Aksjonærene i Avikom og Questmark har byttet sine respektive aksjer i de to selskapene mot å få aksjer i eierselskapet. Eierne av Avikom har en eierandel på ca 80 % i Easymeeting Ltd.