Reisevenner, vi har funnet det perfekte hotell og strøk i Milano for de av oss som liker god mat og drikke, å oppleve steder fra innbyggerne sin side, travle gater – men likevel et strøkent hotellrom med nattero. Og selv jeg med mine 182 cm følte meg ikke som en kjempe her i Nord-Italia da byen tross alt har en haug med tynne modeller som spaserer i flokk innimellom, gjerne på metroen. Men til sak: Vi bodde på Art Hotel i bydelen Navigli (Navigli betyr kanal, denne tegnet av selveste DaVinci). Milano bugner av mote og kultur og har en svært rik historie. Nyt Milano!
Greit å vite:
- Vi fant få eller ingen reisebøker som sa noe særlig om mat/drikke/kultur – kikk igjennom reiseboka før du bruker en formue på en eller flere.
- De aller fleste menyene er på italiensk, ta med ordbok om mulig
- Det er mulig du blir lei Milanesernes “Happy Hour” i syvtiden, med ganske så kjedelig matutvalg som følger med din litt dyrere drink i denne tidsperioden. Vi droppet etterhvert den og forsinket lønsj/spiste sen middag heller. Da er nemlig muligheten større for at du treffer på et herremåltid.
- Sjømat får du kanskje bedre hjemme, men ost/skinke/pølse/pasta/pizza og ikke minst viner skal du lete lenger etter bedre utvalg på. Mums!
- De fleste tar kredittkort, men cash er alltid king
- Frimerker og røyk handles på Tabaccherian, ikke vanlige butikker.
- Vin og øl finnes i butikken. Velger du samme hotell som oss, finnes det matbutikk to meter fra hotellet – her finner du til og med en liten ferskvaredisk.
- Metrokort er superbillig – vi kjøpte 10 for 8 euro, dagpass kosta ca. 3 euro. Metroen er punktlig, ren og går ofte. Men mange av de større turistattraksjonene ligger nært hverandre og det er kanskje bedre og hyggeligere å spasere imellom. Vi gikk for eksempel fra hotellet til Duomo (i sakte søndagstempo) på maks en halvtime. På veien finner du heldigvis mange søte sjapper med både mat, kaffe, kær og øl.
- Nord-Italienerne flytter seg kun om du dulter litt borti dem. Jeg opplevde for eksempel at flere søte damer bare plasserte seg selv oppå mine føtter. Hele føtter. På t-banen.
Pingback: Sjømatpasta i Navigli | mariesme.no