Siden jeg allerede har blogget om det nye hjemmet vårt, bruker jeg også noen ord til ettertanke. Her bor vi nemlig idag, nå mens vi venter på overtakelsesdatoen 1. mai  (DENNE LEIIGHETA ER TIL SALG -LØP OG KJØP!):

Da jeg vokste opp, flytta vi en del fordi faren min er en flink akademiker som studerte under ulike proffessorer. Derfor er jeg født i USA, men oppvokst i Uppsala og Tromsø. Og har hytte på Hvaler da snille og humrende farfar fra Sinsen bygget en der sammen min sangful av en farmor . Og tidligere hadde vi hytte på Årås fordi morfar og mami bygde en der. Hele slekta er med andre ord å finne i Oslo, jeg er i Tromsø, og jeg har røtter både her og der. Og Samboer, han kommer fra Tromsø med mamma fra Dyrøya og pappa fra Malangen. Jeg har alltid tatt vare på ting som betyr noe etter mine besteforeldre; enten det er serviser, glass, møbler eller fine og artige bilder fra dengang da. I tillegg liker jeg mest mulig hvite møbler – i en god kombinasjon av alle disse minnene som har har samlet på og plukket opp på min vei. For eksempel har jeg en kjedelig bokhylle fra et lokalt møbelvarehus, men et stuebord etter mine oldeforeldre som er med på nesten alle familiebilder jeg har sett fra den siden av familien. Bordet er av flott teak og har store klaffer, så der har det vært dekket opp til fest mange ganger. Og det hvite, myKe teppet det står på er av en eller annen fanscy ullsort fra en butikk som het Inne her i Tromsø dom beklageligvis nå er nedlagt. Så i det nye huset blir det en god kombo av ting som betyr noe langt inni hjertet mitt og av andre ting som er kjøpt (for eksempel flere bokhyller) kun for å fylle en nødvendig funksjon. Og slik er vi mange som holder på: Samler, bruker og supplerer, Hvem vet hva mine eventuelle barn skal gidde å drasse videre med seg av våre funn? (Foto over: Vidunderlige Marius Fiskum.)

Inne: