Akkurat nå sitter jeg på jobben min og har akkurat hatt dagens lønsjpause. Jeg tør ikke sette igang med noe nytt i disse minutter, da hele kroppen er i en liten tornado: Vi har lagt inn bud på drømmeboligen og venter på svar (gjennom megler) om selger er fornøyd med det vi kan gi. I flere år har vi lett og venta på akkurat den riktige plassen, og vi har tasset oss gjennom en del meglerkontorer og visninger – både på vegne av egne og andres boliger. Vi hadde nemlig to leiligheter da vi møttes, kvitta oss med den ene og beholdt “min” i vente på noe større. Nå er vi der, og jeg hadde ALDRI trudd det skulle være så innihampen nervepirrende? Samboer sier det dreier seg om papirpenger, og jeg VET jo at vi har romslig nok økonomi til å oppgradere. Jeg gleder meg egentlig så mye at jeg holder på å implodere her jeg sitter, men prøver intenst å berolige meg med at selger nok vil avvise budet eller komme med motbud. Sånn er det bare. For hva om han ikke vil selge til oss? Hva om han ikke har det travelt? Og her sitter vi og ser fremtiden fylle veggene han har pusset opp – “for oss”? Og alt gått så fort: Det er ikke mange timene mellom man finner den riktige boligen, til banken kanskje sier ja, til man legger inn bud, og vi nå forhåpentligvis om kun få minutter vet om vi får dette nye hjemmet vårt. Heldigvis er spenningen potensielt litt forskuttert også, da budfristen egentlig ikke går ut før 20:30 ikveld, men siden megler skrev en mail der han sa svar burde komme i disse minutter…så sitter jeg her på mitt kontor og Samboer på sitt kontor. Og venter. Og gleder, Og gruer. Det kan bli drømmedagen, eller det kan ende opp som en hvilken som helst vanlig dag der man går på jobb, er produktiv, trener litt, spiser middag sammen og drømmer om den boligen man skal flytte inn i for å se fremtiden ta litt mer form!

Oppdatering: Og så kom meldingene: ”Forbeholdslista deres er godkjent, ringer klokka 12:00 etter å ha snakka med eier”, ”eier vil at alle som kan være interessert skal bli orientert om budet før han svarer endelig, ringer 16:00”, ”skal snakke med eier på nytt, ringer 17:15”, ”har snakka med eier, han kommer med et motbud på 70.000 over deres bud. Byr dere imot så…kjører jeg til Skjervøy der han bor!”, ”eier har godtatt deres motbud!”. Heia, heia oss og heie heia nervepirrende timer. For et trøkk, for en opplevelse! Og for et herlig hjem vi har ”fått”, et sted vi allerede bor i begynnelsen av mai. Om jeg drømte om vår og solrike dager før, gjør jeg det million ganger mer nå!

Vårt nye hjem er her http://bit.ly/drommehjemmet ♥