Idag må jeg bruke ordet “jeg” langt oftere enn normalt. Fordi dette ble personlig på så veldig mange måter. For tre år siden la jeg og Samboer ut på det som skulle bli min halleluja-tur til Austin Texas. Vi var på webfolkets paradis (jeg siterer meg selv fra Dagbladet: )

“Bli med til webfolkets paradis South by Southwest er et By: Larm på steroider der ekstreme film- og musikkfolk lever i søt festivalsymbiose med intense web-geeker. South by Southwest Interaktive (SXSWi) er webfolkets paradis. Her oppsummeres alle nyheter, snakkiser og trender.”

Frem til dette hadde jeg følt meg svært kompetent på internett og all denne moroa man kunne lære, lese og bygge sammen med andre der ute. Når jeg var på SXSWi var jeg svært lite komptent og gikk rundt i vel fem dager med øynene svært, svært åpne og resten av kroppen i en slags ekstase. Nok om det. Under SXSWi lærte jeg meg ekstra mye om brukergenererte medier og mulighetene disse byr på. Jeg lærte meg også at hvert år vil det bli en slags halleluja-stemning i Austin og jeg kommer til å drømme om å få være i blandt alle disse flinke menneskene  – og ikke minst få muligheten til å snappe opp nye trender som kan komme til å spre seg på samme måte som Facebook og Twitter i sin tid gjorde. Jeg hadde derfor forventa at neste blogginnlegg her skulle handle om det jeg hadde snappet opp rundt om av nyheter fra SXSWi, men slik blir det egentlig ikke. Idag til frokosten leste jeg nemlig fredagens Aftenposten, der det var flere gode artikler. Mens den ene, sjeldent velskrevne artikkelen i A-magasinet fikk meg til å sette i halsen igår, skjedde det samme med saken om kunngjøringa av følgende idag:

Kunnskapsforlaget legger ned Store norske leksikon. Forlaget vil gi fra seg innholdet gratis – men ikke til Wikipedia. Kunnskapsforlaget sendte i går ut melding om at de ønsker å gi fra seg hele kunnskapsbasen til det offentlige. Men forutsetningen var at det offentlige spytter inn minst en halv million kroner årlig for drift av servere etc. I beløpet ligger ikke penger nok til å oppdatere leksikonet.

Kulturminister Anniken Huitfeldt avviser alt av søknader fra Kunnskapsforlaget på en kort, konsis og tydelig måte:

– Jeg ønsker ikke at vi fra statens side skal overta driften av virksomheten. Hverken annonsører eller brukere har vist tilstrekkelig interesse for Store Norske til at driften bærer seg, og det er jo et tydelig signal. Jeg kommer heller ikke til å støtte søknaden om penger til drift ut 2011, sier kulturministeren til NTB.

Aftenposten gir seg ikke der, og det er her jeg er fornøyd med at jeg nermest er ferdig med dagens første måltid. (Jeg skal da på skitur, tross alt, og må ha mat i magen før den tid.)

Administrerende direktør Kristenn Einarsson i Kunnskapsforlaget vil ikke la Store norske bli en del av Wikipedia.
– Wikipedia har en redigeringsfilosofi som de ikke vil gå på akkord med. De vil at alle skal kunne gjøre endringer. Det er ikke prinsipielt mulig å forene de to redigeringsprinsippene. Hvem skulle da lønne de fagansvarlige, når det ikke er avlønning på Wikipedia?
– Men dere har jo også sluttet å lønne de fagansvarlige?
– Ja, det var det første sparetiltaket vi innførte. Prinsipielt mener vi det er helt feil å be folk om å skrive uten å få betalt.

Siden denne posten blir full av sitater, sørger jeg for å ta med en kilde til. Det er nelig utrolig mange aviser (heldigvis) som har skrevet om dette i helga. Nationen, for eksempel, gjennom NTB: Kunnskapsforlaget mener det først og fremst er konkurransen fra det amerikanskbaserte, brukerstyrte gratisleksikonet Wikipedia som gjør det umulig å drive Store norske uten offentlig tilskudd.

– Vi trenger et fagbasert, nasjonalt leksikon. Vårt tilbud er vederlagsfri overdragelse på betingelse av at leksikonet drives seriøst videre som nasjonalt fagfolkleksikon. Vi vil selvsagt kunne stille med vår kompetanse, sier Kristenn Einarsson

Men i Kulturdepartementets politiske ledelse møter han døve ører: Kulturministeren presiserer overfor NTB at hun har satt seg godt inn i denne saken, og kjenner godt til argumentene for statlig overtakelse.

Hva skjer nå da? Får ingen bruke innholdet til noe some helst – noen sinne? Bare fordi enkelte ledere ikke forstår hvordan og hvorfor vi idag bruker leksikon – og har gjort det til personlig kamp å overbevise alle andre om de selv har rett? Hjelp meg å forstå om du kan!

Takk til NRK Beta for bildet. Det er forøvrig henta fra en sak der vi alle tenkte “yes” og “endelig har de skjønt det” for at Store norske Leksikon blir åpent for alle – uten passord eller abonnement. Alle kan bruke, alle kan bidra (men flagges om de er fagpersoner) og de som vil kan lære det de har å tilby. Dette er nå historie.