Wikipedia forteller at “Tromsø er den største byen i Nord-Norge. Tromsø kommune hadde 68 239 innbyggere per 1. januar 2011, men med tilstrømmingen av studenter bor det 75 000 mennesker i kommunen store deler av året.” Tallenes fakta sier at det ikke bor nok mennesker her til at et IKEA eller en McDonalds vil lønne seg å etablere/drive, og derfor går det heller ikke tog helt opp til Tromsø. Byen etablerte universitet i 1968 og idag jobber og studerer mange, mange av byens innbyggere på og rundt campus i Breivika (det inklderer Universitetssykehuset her). Det er et ungt, aktivt miljø i byen og vi er flinke til å gå på kafeer, restauranter og benytte oss av mangfoldet av kulturtilbud…tror vi. Vi er også flinke til å rope høyt etter at noen skal komme hit og tilby oss tilbud resten av verden har, som IKEA og ulike spisesteder. Mest av alt er nok indisk mat etterlyst og ønska de siste årene, men å drive spisested her er ikke en enkel sak, noe de tomme tidligere spisestedene på rekke og rad bevitner.

Så til saken: Søndag rundt middagstider startet Daniel Andersson og Andreas Willersud gruppen “Vi vil ha Indisk restaurant i Tromsø” på Facebook. Noen minutter senre posta han følgende strategi på veggen til gruppa: “vi samler opp folk på den her siden. Når noen starter en Indisk restaurant får dem overta siden og får på den måten gratis markedsføring.” Daniel sendte meg en melding på Facebook om å bli med i gruppa og samtidig nevne den i statusen min – og det aner meg at han har gått igjennom vennelista si flittig og bedt mange, mange andre om det samme. (Flinke Daniel!)

Samme kveld dukker gruppa “Vi som vil ha flere ting til Tromsø” med beskrivelsen “Endelig en paraplyorganisasjon som skal favne alt vi ønsker oss til byen!”opp på Facebook, som jeg av ren nysgjerrighet og litt i trass blir med i. Jeg er jo enig i ironien om at pittelille Tromsø skal ha alt, at “noen” skal tilby oss det vi peker på…men samtidig så er det noe med å ta vare på engesjement ala det daniel Andersson viste – uten å skulle oppnå annet enn et nytt tilbud og hjelp på veien til den/de som evt. kunne tilby oss en av de tingene vi roper etter. Gruppa la ut følgende poll søndag kveld: Hva har andre byer som vi i Tromsø misunner dem?

Facebook engasjerer, byen vår engasjerer og begge disse nevnte gruppene viser hvor spesiell vår lille by er: Vi vil mye og heldigvis er det noen som har trua og satser på at ting skal bli noe av. Se bare hva den sistnevnte gruppa fikk slags kommentar – en kommentar som er full av ideer og innspill til byutvikling:

Hyggelig og ganske tilfeldig nok stod følgende sak på trykk i dagens iTromsø, under to døgn og flere hundre følgere etter at Daniel starta gruppa på Facebook:

I morgen åpner den første indiske restauranten i byen på mange år, skriver avisen og fortsetter:

Og skal man tro Facebook er det et etterlengtet tilbud. “Vi vil ha indisk restaurant i Tromsø” har på under et døgn fått nesten 400 tilhengere.

Lite visste de at tilbudet faktisk er på plass. Daglig leder Saeid Rabeti har vært på jakt etter en indisk kokk. Plutselig fikk de tak i en – og dermed var planene klare.

– Vi har tenkt på dette lenge. Men det har ikke vært lett å få tak i en indisk kokk som ville flytte så langt nord. Men vi klarte det til slutt, sier daglig leder Rabeti.