08-08-2011, tre uker siden idag faktisk, skjedde det fineste, det vakreste, det mest omveltende jeg noen sinne har (og vil) oppleve: Jeg fødte en velskapt krabat som spiser når hun vil, sover når hun vil og ikke enda kan skille mellom koselyder og behov-lyder. Jeg ble mamma og derfor også matfatet til et annet menneske, en omsorgsperson som ikke lenger skal eller får tenke på jobb fra jeg står opp til jeg legger meg, og plutselig er klokken 11.16 (som nå) og tosomen (superpappa er på jobb på andre uken etter mirakelet kom til verden) her i huset har ikke kommet lenger enn pupp to. Ja, for det er så mye nytt å venne seg til når man setter et nytt menneske til verden: Puppen er plutselig noe helt annet enn det den en gang var og plutselig skal den frem i lyset uansett hva jegvi egentlig holder på med. Og se der: Barnet lager lyd og jeg tipper det skal skiftes på…ergo kan jeg ikke taste mer her en gang men må gå og pludre med minimi. I min lille lykkeboble!