Noe av det merkeligeste, fineste og herlig sosiale for en kulturnerd som meg kan oppleve er rett og slett BABYKINO. Helt sant; her kommer vi trillende, barnevognmafiaen i Tromsø, til nesten-mørke kinosaler hver torsdag klokken tolv. Her sitter mødrene i annenhvert sete og enkelte setter vognbagen foran seg med sitt sovende avkom oppi. Vår frøken fryd slektes litt mer på mora og vil helst prate med de voksne og se film. Stas!