I flere år har jeg jaktet etter et svar på hvorfor jeg ikke tåler å spise mat. Annet enn ren pasta. Det er på tide jeg deler det jeg har klippet og limt meg fram til, så du slipper tilegne deg denne informasjonen selv. Hvis du opplever dette som en rotete sak med mye tekst, så stemmer nok det; her er det klipp og lim fra eksterne kilder som gjelder.

Aller først: Hva er fruktosemalabsorbsjon og laktoseintoleranse

Det finnes 3 tilstander hvor opptak av sukker er et problem. Fruktose malabsorbsjon er det vanligste, men det samme kan skje med laktose og sorbitol. Sukker altså!

Fruktosemalabsorbsjon er når tynntarmen ikke kan bryte ned fruktsukker i mindre molekyler, slik at det kan opptas i kroppen. Derfor kommer fruktosen ned i tykktarmen hvor den blir omdannet til fettsyrer, karbondioksid og hydrogen. Disse gassene lager ett veldig press der nede, som forårsaker oppblåsthet og smerter (…). Siden fruktosen suges opp av tynntarmen, kalles det malabsorbsjon. I tykktarmen trekker fruktosen til seg væske og medfører mangel på andre næringsmidler som ellers hadde blitt suget opp.

Veldig mange av oss har ulik grad av  laktoseintoleranse og fruktosemalabsorbsjon – uten å vite det.

Laktoseintoleranse må ikke blandes med melkeallergi, siden dette er to ulike typer fenomen. Laktoseintoleranse innebærer at kroppen ikke klarer å bryte ned melkesukkeret (laktosen) på grunn av en enzymbrist i tarmen. Laktoseintoleranse er altså ingen allergisk reaksjon, men en reaksjon knyttet til nettopp tarmen. Det er en svært vanlig årsak til at mange ikke tåler melk. De fleste afrikanere, sydamerikanere og asiater mangler enzymet laktose, og tåler derfor ikke store mengder laktoseholdig mat. I Finland regner man med at 15% av befolkningen har laktoseintoleranse, mens i Norge har mellom 2 og 8%  av oss “testa positivt” på allergitester/intoleransetester.

NB! Vi trenger kalsium og vitaminer i kosten, det skriver jeg ikke noe om i denne saken men bør nevnes. Kutter du alle meieriprodukter / frukt må du sørge for å få i deg nødvendig kosttilskudd.

Hva kan du og jeg (ikke) spise da?

• Rent kjøtt, fisk, skalldyr er toppen! Obs! Se opp for ferdigprodukter/blandingsprodukter.
• Smør/olje? Margariner har minst laktose, Melange har en helt uten melk i butikkhyllene.
• Unngå melk, youghurt, rømme, fløte, tørrmelk, prim, brunost, iskrem, milkshake.
• Vanlig hvit ost bør (!) brukes daglig. Norvegia, Gouda, Jarlsberg, Edamer og Camenbert er faktisk helt laktosefrie. (Det står det i alle fall i heftet RiTø/nå UNN reviderte i 1994.) Det samme er for eksempel matoljer, mel og brød.
• Vær også forsktig med mat som inneholder brunsukker, sirup, honning marmelade og sukrose.
• All  typer frukt og bær inneholder fruktose, men sitron, lime, stikkelsbær, bringebær, bjørnebær, multer og blåbær kan brukes i mindre mengder.
• Når det kommer til grønnsaker, melder en annen folder fra UNN (uten dato) at agurk, issalat, brokkoli, sopp, spinat, bønnespirer, persille, rabarbra, gressløk og dill kan brukes hver dag.
• Blomkål, asparges, bønner, surkål, reddik, stangselleri, grønn paprika, aubergine, squash, kinakål, frossen rosenkål, mais og løk kan brukes av og til.
• Av potetyper, er Saturna, Beate og Laila anbefalt. Poteten bør være moden, det vil si 4-6 uker siden den ble tatt opp. Sukkeret reduseres betraktelig ved å lagre moden potet i 1-2 uker i romtemperatur. Gamle poteter (fra mars/april) bør unngås fordi mye av stivelsen vil da være omdannet til sukker.
• Kan bruke pommes frites, potetmos og potetgull i mindre mengder.
• Unngå også alle typer nektar, juice, brus, sukret saft og likør.
• Alle bakverk og søtsaker som er tilsatt mye sukker bør unngås. Du kan gjerne erstatte alt av sukker i vanlig matlaging med ren glukose der det står sukker.
• Unngå også nøtter, frø, soyaprodukter, ketchup og dressinger med sukker.

• Ett annet tips er å holde seg unna mat som inneholder soyalecitin – for eksempel kjeks og godis. “Soyalecitin E322 brukes som emulgator i all sjokolade. Emulgatoren sikrer at kakaofettet ikke skiller seg i produktet. Soyalecitin har positiv effekt på sjokoladens flytegenskaper og er utvunnet av olje fra soyabønner. Oljen består av en blanding av phosphoglycerider og inneholder hovedsakelig lecithin, cebhalin og phosphatidylinositol.”
• Næringsmidler som nesten alltid eller alltid inneholder laktose: Melk og melkeprodukter, pølsevarer (til og med kokt skinke!) enhver form for ferdigvarer og fastfoodprodukter, såkalte sukkerstoff i ferdigmat, søtstofftabletter og mange slikkerier, sjokolade (med unntak av noen mørke sjokolader), kakaopulver, næringsmiddeltilskudd.
• Laktosefrie næringsmidler, som er ufarlige ved laktoseintoleranse Ubearbeidete næringsmidler av mineralsk- vegetabilsk og animalsk opprinnelse med unntak av melk (frukt, grønnsaker, poteter, korn, honning, olje, kjøtt, fisk osv.).
• Disse fruktene er spesielt rike på fruktose: epler, pærer, aprikoser, plommer, mango, vannmelon, kiwi, druer og rosiner.

Dette sier lommelegen ved Henriette Walaas Lindvig:

• Matvarer inneholder alltid mest av ingrediensen som står først og minst av ingrediensen som står sist. Du bør se etter fruktsukker, fruktose, levulose, fruktjuicekonsentrat, sukrose, farin, sukker, raffinade, honning, sirup, brunsukker, HFCS (high fructose corn syrup), melasse, karamell, for å nevne noen.
• Aller viktigst, det anbefales at du reduserer de store kildene til sukker i kostholdet, som for eksempel godteri, kaker, kjeks, saft, juice og brus. Eksempelvis inneholder 0,5 liter brus 25 g fruktose (50 g sukker) mens én banan inneholder 3 g fruktose. (…) Grønnsaker tolereres generelt best rå.
• Tyggegummi bidrar til at man svelger luft når man tygger, samtidig som det kunstige søtningsstoffet sorbitol kan bidra til for eksempel økt mengde gass i magen.
• Laktosefrie melkeprodukter inneholder lite fruktose så sant de ikke er tilsatt fruktsaft og/eller sukker (for eksempel Biola).

Visste du forresten at den ingrediensen som står først på en matvare, er den som det er mest av?

Ett tips til: Stress / anspenthet og utilstrekkelige mengder søvn kan bidra til mage-tarmsymptomer.