Jeg er ikke kjempeglad i kylling, men de hele man får tak på fra Stange er sjeldent gode. I går helstekte vi `en, neste gang kommer vi til å dele den opp i stykker. Målet er uansett å koke kraft på bena – kraft er en vidunderlig smakssetter. Bonusen er jo at vi i dag låner en annen oppskrift fra denne bloggen, som var stedet for en enkle kraftoppskriften vi fulgte i går. All mat lages fra bunnen av i dette laktosefrie og fruktoseskvetne hjemmet, og ikke alle krydder og eller buljonger treffer godt hos meg. Hurra for kraft!

Prøv, smak, imponer – deg selv!

Dette er oppskriften på den klassiske sursøte thaisuppen, men en enklere variant en den siste jeg la ut. Vi pleier ha reker i, men kveite og andre fisketyper trives godt i denne suppen:

Dette trenger du:

• 500 g reker
• Litt olje (f.eks soyaolje)
• 1,5 l vann
• Noen blader kafferlime (hvis du,som oss, har de i frysern, trenger du mange)
• 3 stilker sitrongress
• 1 liten galangalrot i store skiver
• 2 sjalottløk
• 3 ss fiskesaus
• 2 stk lime
• 1 liten bunt koriander
• 12 cherrytomater
• raspa palmesukker
• 3 små røde hissige chili (dufår de beste på invandrerbutikkene)
• Ris

Det er litt gøy, dette med blogging og trafikk til (og ut fra) nettsted. Hva kan man lære om brukerne ut ifra Google Analytics? Det er liksom noe helt annet med denne lille bloggen uten  tydelig definerte målgrupper – eller mål i det hele og store…Jeg blogger jo kun fordi jeg har lyst og forventer ikke veldig store lesertall (brukertestinga foregår inni mitt lille hode, for å si det slik – hva vil jeg lese om i dag? Da skriver jeg om det selv, så lærer jeg kanskje noe nytt undervegs). Da bloggen ble starta, var det jo fordi jeg hadde behov for å skrive fra meg men begynte i en jobb uten særlig publisering/skriving. Siden jeg er superbruker av sosiale medier og mer enn middels opptatt av både teknologi og kultur (!), bestemte jeg meg for at det var noe jeg burde blogge om, også fordi det var en måte å holde seg oppdatert på. Men så, vet dere, skifta jeg jobb og ofte skriver jeg hele dagen om mange forskjellige tema, og publiseringshungeren avtar. Det viser også nøkkelordslista fra Analytics – dere søker slettes ikke på “sosiale medier” eller nye teknologitrender og kommer inn i denne bloggen, men dette:

 

Jeg kommer ikke (denne gangern heller) til å tolke dette noe særlig. Det er ikke nok innlegg her eller nok lesere her til at disse treffene kan analyseres for mye. Men jeg kan jo forme en teori, kun basert på egne søk de siste årene: Det er få (ingen) som skriver fyldig og brukervennlig om hva vi med laktose/fruktose-utfordringer kan fylle menyene våre med, det er mange som ikke forstår NAV-systemet når man skal ut i svangerskapspermisjon og det finnes ingen oversikt over selskapslokaler (til leie) i Tromsø. Og vips så fikk denne bloggen en funksjon. Og likevel kommer jeg til å fylle den med helt andre ting også.

Da vi var i Milano for noen år siden, fikk jeg servert et måltid jeg ofte tenker på. Vi klarte ikke bestemme oss for hvor vi skulle spise, så da vi kom til enden av det turistifiserte Navigli-området, gikk vi på første og beste sted. Vi var sultne, kalde og hadde lave forventninger til stedet – det så nemlig ut som hvilken som helst kjederestaurant. Til min store lykke, tok vi feil, Her var det nesten ingen turister, bare to store etasjer med italienske familier som hygget seg. Og maten…oj, den var god! Jeg husker ikke lenger hvem av oss to som bestilte sjømatpastaen, det aner meg at det var min bedre halvdel, men jeg smattet meg gjennom så mye av den som bare mulig. Da den først ble servert, var det med et lokk av tynn pizza-deig, så anretningen imponerte ikke veldig, Vi kakket hull på deigen, og det åpenbarte seg en putrende masse av pasta og sjømat som jeg altså enda drømmer om. Denne oppskriften er nesten like god. Den er basert på en oppskrift på foodnetwork (bildet) men jeg ser de stadig oppdaterer den.

Middag for to personer:

• Pasta (gjerne den tynneste du finner)
• 4 ss smør (jeg bruker Melange uten melk og smør, den er laktosefri)
• 4 ss god olivenolje
• 3 sjalottløk, finhakket
• 2 fedd hvitløk, finhakket
• 1 ss (eller mindre) pepperflak
• 1/2 kg reker (som du selv piller) – evt. annen sjømat.
• Flaksalt og nykvernet sort pepper
• 1/2 dl tørr hvitvin
• Saften av 1 sitron
• 1/4 kopp finhakket persilleblader (ikke kruspersille)
• Parmesan til å raspe og strø over

Slik ser de røde pepperflakene ut, hvis du lurte:

 

 

1. Smelt 2 ss smør i 2 ss olivenolje over middels høy varme i en stor kjele. (Tips; Ta en stor og fin panne fram til dette, og bruk den til serveringa også).
2. Sett på pastavann og følg instruksjoner på pakken.
3. Surr sjalottløk, hvitløk og røde pepperflak (hvis du har) til løken er gjennomsiktig, ca. 4 minutter.
4. Legg rekene i pannen og la de putre på lav varme i 2 til 3 minutter. Ta rekene ut av pannen.
5. Hell i hvitvin og sitronsaft i pannen og kok opp sammen med 2 ss smør og 2 ss olje – i to-tre minutter.
6. Ha i rekene sammen med persille og den ferdigkokte pastaen. Vend godt og smak til med salt og pepper. Sett raspet parmesan på bordet. Server umiddelbart.

 

På bildet under ser du forskjellen på kruspersille og bladpersille:

 Foto: Frukt.no