Parken der vi bor er stor og fin, og favorittstedet til ungene. Det er både fotball / håndballbane og skateramper der, men også husker, sklier og sandkasse. (Velforeninga jobber også med å oppdatere utstyret, men det er en annen historie.) Fram til nylig har jeg lurt på hva parken egentlig heter, men det ante meg at den het noe som likna på Nedre elvebakke – som velforeninga vår. Kort og konsist: Navnet kommer av et gammelt gårdsnavn,  i den øverste delen av Mackbratta, ovenfor Idrettsveien, bygde Mack-familien sitt sommerhus som het Elvebakken.

Forklaringen på navnet er fin, her fritt fortalt, fra det eminente nettstedet http://www.kristintarnes.net: Tromsø fikk handelsrettigheter i 1794, og fikk dermed bystatus. Handelsborgerskap strømmet til byen – for eksempel tyskeren Johan Friedrich Daniel Mack som fikk handelsbrev som kjøpmann. (Bakerbroren hans fulgte senere etter og en av hans sønner starta den ikke ukjente ølproduksjonen ved Macks ølbryggeri.) men altså: Denne J.F.D. Mack giftet seg med Nanna Sabine Klerck, datter av Finnmarks rikeste familie, som bodde i Bossekop, Alta. Dette giftemålet gjorde at J.F.D. Mack fikk råd til å bygge et av Tromsøs fineste patrisierhus nord i Storgata, nå bedre kjent som Perspektivet museum. Flere av de rikeste borgerne i Tromsø bygget seg store landsteder utfor bygrensen, og  Mack sitt sommerhus het Elvebakken og lå mellom Idrettsveien og Conrad Holmboes vei. (Det som nå heter Peter Tessems veg var tidligere Nedre Elvebakken.)

Klikk på bildene for å komme til en herlig bildesamling fra Perspektivet museum på Flickr.

Samme sak forteller forøvrig hvordan disse sommerhusene fikk frodige hager så langt nord, her direkte sitert:

Tromsøborgerskapet hadde hyppige kontakter med kulturen lenger sør i Norge og ikke minst Sentral-Europa, ikke minst takket være den store handelsflåten Tromsø hadde. Og nordover til byen kom mange av de ting borgerskapet trengte for til sin egen manifestering, som tøyer, kjoler, dresser, musikkinstrumenter, servise og annen fin pynt. Damene i Tromsø kunne derfor kle seg i siste mote fra Paris. Denne dyrking av europeisk kultur, ikke minst den franske, som var ledende på flere kulturelle områder, er trolig grunnen til at Tromsø får tilnavnet “Nordens Paris”, Og sammen med klær og andre pyntegjenstander kom også planter og frø, både til innebruk og til hagen, siden hage og blomster også var en viktig del av borgerskapets kultur.