De siste dagene har vi skrevet (medie)historie takket være en halvgal, herlig entusiastisk og nytenkende NRKbeta-gjeng…og de tusner på tusner som gjorde deres “Hurtigruten, minutt for minutt”-prosjekt til noe helt annet enn det som først var tenkt.Til og med jeg, som fort får nok av folkemengder på nasjonaldagen, er rørt – dypt inni min stolte norske folkesjel. Igår hørte jeg på Kari Bremnes mens jeg satt på jobb, og for en gangs skyld ble det TV-middag her i huset; NRK2 var hovedgjesten vår. Og nå er alt så stille men slettes ikke tomt; håpet om ringvirkninger etter dette vi så vakkert og rått har opplevd de siste dagene fyller meg til randen. Det var ikke store budsjett eller slibrige plott som førte oss foran skjermer av alle arter disse dagene, men hva var det?

Les veldig gjerne hva @kniv skriver om #Hurtigruten, på sporet av den tapte tid, eller Helgespresso sitt innlegg som er publisert flere steder om “Hva var det jeg sa“.

 

Lenke til Hurtigruten sine sider.

Mer vet jeg ikke enda. Men det gjør Kari Bremnes, med sin helt fantastiske HURTIGRUTE-sang:

Æ hadde bestandig den drømmen
Da æ va ei lita pia ved en diger fjord
Om å få komme med ei hurtigrute
Dit æ en gang skulle

Særlig om kvelden
Da hurtigruta ropte langt derute fra
Og sa ho va på nord
Og æ sprang ned te kaia for å se

Det va en fest som kom
Et tusenogennatt med smak av salt
Med avskjed I, og herregud der e du!
Med pappeske med katte
Og med egg som ikkje måtte brestes
Med høge rop og trosse som blei kasta
Hardt mot kaia for å festes
Det va den store verden som la te

Det va skip I stål
Med eventyr langsmed ripen
Kaptein I svarte klær
Med ekte gull I stripen
Det va glede på mørk bunn
Som kom
Æ hadde bestandig den drømmen
Da æ va ei lita pia ved en diger fjord
Om å få komme med ei hurtigrute
Dit æ en gang skulle