Mars 2007 tilbragte jeg noen spesielle dager i Texas. Siden de seks universitetsårene mine var i nabostaten Oklahoma, ble Texas besøkt både titt og ofte da også, ble det som en liten hjemkomst. Samtidig fikk jeg æren av å “vise” en ekte norsk Samboer hvordan livet i den delen av verden kan foregå….eller kanskje enkelte dager kan foregå! Det hører også med til historien at vi hadde som mål om å spise kjøtt til hvert måltid (ingen av oss er vegitarianere, men fisk og kylling står nok mist like ofte på menyen her i huset som kjøtt).

Delstaten Texas har ekte cowboyer og indianere, frodig natur supplert med kjedelige motorveier omgitt av enda gråere rabatter. Bli med på Grayhoundtur fra San Antonio til Austin!

–  Where are ya`ll from?, nærmest hyler den eldre bagasjeansvarlige på Grayhoundstasjonen. – Oh, Norway? Comprende? Good place, good place. Han peker oss i retning San Antonios vannfylte sentrum der den lange kanalen er kledd på hver side av sin helt egne gågate, komplettert med åpne restauranter og elegante høyreiste bygninger. Hotellet vi fikk anbefalt ligger øverst i kanalgaten, og vi velger å spasere opp fra Grayhoundstasjonen. Det tar fem minutter. I San Antonio ligger det meste innen et steinkasts rekkevidde, men mange velger å ringe taxi.

– Selv om du velger taxi som transportmiddel koster det aldri mer enn fem dollar turen, forteller resepsjonisten vår. De fleste hotellene har vanntaxier siden de ligger ved eller nært kanalen. Men dersom dere vil spasere, så gjør det langs kanalen.

 

The Alamo. San Antonio er kanskje mest kjent for festningen der slaget ved Alamo stod. I dag er plassen omkranset av grønt gress, frodige trær, blomstrende busker og fargerike blomsterbed som lever i søt symbiose med eksotiske fisker i vannansamlinger rundt historieinteresserte turister i hopetall.  Her kan man velge mellom å bli med på en guidet tur eller lese seg frem på sirlige turistplakater med lydeffekter og fortellerstemme.

– Slaget var mellom Mexico og opprørske texanske styrker ved Alamo misjonsstasjon tidlig i 1836, og den tretten dager lange beleiringen endte 6. mars med erobringen av misjonsstasjonen og nesten alle de texanske forsvarerne døde med unntak av noen få slaver, kvinner og barn, hører vi at guiden forteller en ivrig gruppe amerikanske turister. Mange har selvsagt allerede raidet giftshoppen og anskaffet seg matchende t-skjorter og hodeplagg.

Over gaten for The Alamo ligger byens kjøpesenter. På The River Center kan man danse fra butikk til butikk i et nedkjølt butikksenter, som selvsagt både er omkranset og gjennomboret av riwerwalken.

 

Deler gjerne med seg. Studenter og pensjonister utgjør store deler av befolkningen, og sistnevnte er resterende garde av oljerike familier.

– Det er alltid mye turister og festklare studenter her, og de vi deler gjerne byen vår med dere, sier en Q-tip liknende dame i førtiårene med platinablondt hår, små hvite joggesko og trangt magebelte over de steinvaska jeansene. Hun forteller også stolt til alle som spaserer forbi at hun har posert i Playboy.

Idet vi tasser nedover langs kanalen lar vi de vinterherda tærne sprelle luftig i åpne sandalene, med en kaffe fra Starbucks i den ene hånda og en bag med bok og pledd i den andre. I San Antonio kan vi spasere oss gjennom byen og nyte fritt de grøntarealer som smyger seg inn i hver solkrok, noe som ikke er helt vanlig i andre amerikanske byer.

 

 

Det lukter av tacos og søte frukter i kvartalene sør for riverwalken. Med stor andel meksikanske innbyggere er matkulturen påvirket deretter. En lystig kelner møter oss med åpne armer på El Mirador, en restaurant like ved kunstnergaten LaVilita.

– Velkommen til byens beste restaurant, sier han og setter frem salsa og maischips før han henter dagens lunsjmeny.

– Vi vinner premier i hytt og pine for vår gode mat, sier han selvsikkert når han kommer tilbake.

Velkrydrede kjøttretter med bønner og ris er det mangfold av, og de friterte maischipsene en selvsagt følgesvenn på alle spisesteder til billig importøl og ubeskjedne tequilafylte drinker, fra lunsjtider til seint på festglade kvelder. Da våkner byen opp fra sin varme dvale og tryller seg inn i natten med et voldsomt lydnivå. Her synger ultraamerikanske Garth Brooks av full hals mens fargesprakende meksikanske trubadurer sirkulerer konkurrerende langs elvebreddens restauranter.

 

Behagelig busstur. San Antonios myldrende sentrumsgater står i stor kontrast til Austins tomme bykjerne. Det tar kun 40 minutter med Grayhoundbussen å bevege seg mellom de to byene, langs sirlige motorveier atskilt kun av gråbrune rabatter og stusselige boligstrøk. Og ryktene om skitne avklimatiserte Grayhoundbusser viser seg å være oppspinn; gode komfortable seter, store vinduer og hyggelige medpassasjerer er forbausende sant.

– Moren min bor midt imellom San Antonio og Austin, og selv om vi bor i Nord-Texas reiser vi alltid med buss for å besøke henne. Mest fordi jeg har flyskrekk, men også fordi det er en fin tur, forteller moren til to jenter i rosa plysjpysjer.  De gjesper og tar seg til øynene idet de nærmer seg stoppestedet.

 

Rolige gater på dagtid. Busstasjonen i Austin ligger like utenfor bykjernen. Austin er en sovende by på dagtid, og gatene preges av tomme benker og mange forretningsmennesker som bærer på kaffe og avis. Alle beveger seg i en retning: Til eller fra The State Capitol der Texasguvernøren sitter. Gatenettet er enkelt å navigere seg etter, der de er nummerert fra øst til vest og oppkaldt etter elver fra nord til sør. 2nd street kjæler med Town Lake som minner mer om en lang og uformelig elv som deler byen i to, og berømmelige 6th street ligger altså fire kvartal nordover. Også denne gaten er stille og grå på dagtid. Men så er det middagstider og familier og studenter tar seg inn til sentrum. De tidligere gråe gatene er nå mørke og pulserende med opplyste gatelykter og store avsperringer for biler.

 

Folkemylder på kveldstid.

– Vi som bor her spiser nesten bare ute, og der er mye forskjellig å velge mellom her. Men ingen kan komme til Austin uten å ha spist på Chue’s. Der serverer de sterk salsa og gigantiske porsjoner av ekte Tex-Mex toppet med store tequila-baserte drinker med store sugerør, forteller en sporty dame som mater ender ved Town Lakes vårlige Zilker Park like utenfor Austins bykjerne.

Selvsagt testes både denne plassen og en svært liten brøkdel av de andre spisestedene. Her er nemlig over 200 spise- og uteplasser å velge mellom. Austin kalles for Musikk Capital of the US på grunn av alle sine uteplasser med livemusikk året rundt. Også kanskje at verdens største musikkfestival og bransjetreff går av stabelen i mars hvert år; et By:Larm på steroider. Det kryr av ivrige rockere og musikkglade øldrikkere i hver krik og krok. De utrolige 1200 bandene spiller konserter i samtlige barer, på tak, i bakgårder, på gata og sikkert mange andre steder vi ikke klarer å ta riktig med oss. Austin by night er rett og slett helt Texas.

Bilde tatt på vei inn i Austin by,