Ny kultur, nytt språk, nye lukter, nye smaker, nye normer, nye fakter: alt er nytt og oppleves fort som fremmed. (Min professor i Intercultural communications, sa en gang at “du begynner å bli del av den nye kulturen først når du forstår humoren – det er jo ikke bare ordene du skal forstå, men også kulturen de bygger på”.) De ulike opp/nedturene har fått egne navn og selv om de oppleves annerledes fra person til person, går de fleste igjennom de og får seg et aldri så lite kultursjokk.

Kultursjokk deles ofte opp i 3 (4) faser, her formulert av noen som rådgir slike som meg ofte:

• Turistfasen – du har nettop ankommet landet og alt er nytt og spennende.
• Sjokkfasen – reaksjonsfasen: du har kommet over den første ”toppen”. Det som er nytt og annerledes er ikke så spennende lenger, og du begynner isteden å bli frustrert over de ting du ikke er vant til – språket er annerledes, ulikheter i væremåte og tenkemåte, skikk og bruk… – du begynner kanskje å lengte hjem.
• Nyorienteringsfasen – du begynner å bli vant til å godta kulturforskjellene. Istedenfor å kritisere, verdsetter du forskjellene og forstår hvordan du kan navigere i det nye samfunnet.
• Og til slutt; Omvendt kultursjokk! Det høres rart ut, men etter å ha oppholdt seg i utlandet i flere måneder kan man ofte oppleve et omvendt kultursjokk ved hjemkomst. Den reisende har endelig begynt å venne seg til livet i det nye vertslandet, og vel hjemme igjen kan hverdagen føles annerledes – annerledes enn der h*n akkurat var og annerledes enn hvordan h*n huska det det var å leve der hjemme.  – ting har kanskje forandret seg, eller du har fått et nytt syn på ting. Du kan nå rett og slett føle at du har vanskelig for å passe inn i samfunnet igjen. Det er ofte vanskelig å dele sine opplevelser med familie og venner, da de egentlig ikke forstår det du har opplevd. Det kan derfor hjelpe og komme sammen med andre som også har vært ute, og dele erfaringer og personlige utfordringer fra tiden i utlandet.