Jeg vokste opp i Sverige som dengang hadde kommet litt lenger hva inntoget av mat fra fremmede kulturer angår. I vår fine studentby lukta det titt og ofte sterk mat fra naboenes studentleiligheter, og nede i sentrum kunne det lett smyge seg frem en os fra pitabrød med ulike fyll, asiatiske retter, og pasta/pizza, piroger og andre pai-retter. (Piroger er opprinnelig russisk bakverk av smørdeig, men en mer italiensk variant er den jeg la merke til oftest.)  Det er nok noen tiår siden siste pirog ble fortært av meg, og de siste dagene har jeg vurdert å teste ut litt ulike oppskrifter for å finne frem til gamle smaker og føleler. Ta-ra; hvilken bedre anledning enn rester av både kjøttdeig og kylling samt et sammensurium av grønnsaker som paprika, løk, hvitløk og en aldri så liten pose med spinat? Jeg lagde to ulike fyll idag på morran, og mens deigen står til heving (jeg lånte deigoppskrift her, men brukte laktosefri melk fra Tine og Melange sin melkefrie variant som smør). Først kutta jeg alt så smått som mulig, surra det i olivenolje, dæsja på en skvett laktosefri fløte fra Tine og krydder i både fersk og tørr form, så satte jeg deigen. Og så hadde jeg i litt vann i fyllet, kutta opp rester fra de ostene jeg tåler, som vellagret Jarlsberg og Parmegiano, og lot fyllet vente på å brukes.

Mannen sover enda ut gårdagens eskapader fra en dobbelbursdag vi var så heldige å få delta i, mens huset dufter helt himmelsk. Og om litt er kaffen og brønsjen klar, og vi har piroger til flere lønspakker fremover i fyseren. Superlett, vi ble kvitt rester og jeg smiler fra øre til øre av den gode lukta.