For noen år siden tipset en Berlin-betatt veninne meg om det som skulle bli min favorittplass i mitt favoritt-reisemål. For å få bord på Madchenitaliener, må man a) være fryktelig heldig, eller b) ringe i god tid. Maten er enkel og sjeldent god, og jeg hadde virkelig ikke forventa å trikse til meg noe som smakte i nærheten av deres pastaretter. Jeg lurte meg selv (og Samboer) trill rundt både første og andre gang jeg tryllet frem noe som faktisk kan måle seg, og det var nesten for enkelt. Jeg ELSKER trøffelpasta, men har sjeldent tilgang på trøfler – trøffel-olje, dermot, finnes faktisk i de fleste større matbutikker, og med dette våpenet at hende, tryllet jeg altså frem noe som smakte fantastisk. (Jada, jeg smiler mens jeg skriver og kjenner at magen rumler, selv om jeg vel i grunnen ikke er særlig sulten. Enda.)

Jeg bruker helst Barilla sin Tagliatelle av eggpasta. Jeg måler opp nok pasta til to persjoner (om det er det antallet som skal spise, og det er jo som regel det her i huset – enn så lenge) og setter dette på kok i mye salt vann. Så rasper jeg en rikelig mengde parmesan, kanskje 1dl og lar dette ligge og vente på bruk. Så blander jeg to eggeplommer og en god skvett fløte med litt salt og pepper. Ferdigkokt pasta blandes med eggeblanding og så smaker jeg til med parmesan. (Hadde jeg stekt bacon, kunne dette blitt som en klassist carbonara, men det er det altså ikke.) Nå drypper jeg over en skvett (smak deg frem!) trøffelolje og vips er maten klar. Mumsemumsemums!