Min nye jobb oppfordrer til mindre reising i jobben, noe som er helt fantastisk; Man sparer tid, penger, miljø, helse, familierelasjoner og alt det som gjør verden til en bedre plass ved å bruke tilgjengelig teknologi for å avholde møter, heller en å reise opp og ned til f. eks Gardermoen på dagstur. Daglig deltar jeg på møter rundt om i fylket og landet – ja verden faktisk, men spaserer da de to få meterne med min oppfriskende kaffekopp og PC som ikke må tas inn/ut i sikkerhetskontrollen! Det eneste negative jeg har erfart med denne rutineomlegginga, er at jeg ikke får ekstreme mengder dødtid på fly, flyplasser og/eller annen kollektiv transportform som gir mye rom for bok-sluking. Men så ble det altså en liten ferietur forrige helg, og jeg fikk lest en rekke spennende skriblerier da.

Den boken jeg i dag anbefaler er skrevet av en debutant på hele 94 år ved navn Harry Bernstein! Boken ble ikke lest på originalspråket, noe som kanskje preget den litt for mye. Ofte plukker jeg bøker ved pur tilfeldighet i den lokale Ark-sjappa når jeg hungrer etter noe annerledes, og slik kom denne inn i veska mi forrige uke. Egentlig sverger jeg til å lese bøker på originalspråket om dette er et språk jeg kjenner…  Så, denne Bernstein vokste opp i en stor familie med en bitter far og en drømmende mor. De er jøder, akkurat som alle de andre på deres husrekke, som bor i en gate med en usynlig mur til de kristne som bor i den andre husrekka; to vilt forskjellige verdener som ikke skulle møtes eller blandes. Jeg slukte boken fordi den satte meg tilbake i tid, med en så livlig skildring av forfatterens opplevelser under første verdenskrig, i en familie så utrulig ulik min egen.

Bildene er henta fra Bokkilden.