Den lange veien hjem, del 1

Etter skeptiske møter med vaksinatører, gratulerende helsepersonell, noen ventedøgn i vårlige Oslo, et halvt døgn med flyreise, kjøring, fergefarting og en god dose med lengting, ankommer vi Koh Lanta i Thailand sin Krabiprovins. Klokka her er langt før frokost, og nattens nedbør ligger enda i den varme lufta. Vårt hjem de neste ukene viser seg å være en liten tropisk paradisøy i slutten av sin turistsesong; her kvitrer lokalbefolkninga med sine tusen smil i kor med fugler, padder og gresshopper til sine rutinerte tider, mens bananklasene og mangoene vokser i hodehøyde og ser opp til kokospalmene som gir le både mot regn og sol.

(Psst! Dette og forrige bilde tilhører sakens andre del, da fra Ao Nang.)

Vi har valgt en litt feig løsning hva boforhold angår, for denne gangen ble det ingen eksotisk liten støvete bungalow med delte toaletter, men en resort med rom godt opp i høyden og en utsikt man umulig kan forestille seg, med rene sengeklær hver dag og vestlig frokost inkludert, men med backpackerplasser nedover stranden å hoppe imellom på både late soldager og minst like late nedbørsdager. Regnsesongen har meldt sin ankomst en hel måned tidligere enn før denne gangen, og en del tid ble tilbrakt på rommet i vente på neste solgløtt, akkurat som i denne skrivende stund. For selv om værmeldinga melder regn, regn og bare regn lurer sola bort stormkastene noen timer om dagen – og innimellom hele dager fra morgen til kveld. Vi lærer fort at selv disse uforutsette regndagene holder over tredve varmegrader, så mens snørekorden nærmer seg i hjembyen skader det ikke å varme opp en noe sliten nordisk kropp.

Etter syv dager har vi oppnådd nesten det viktigste med denne turen: Å se frem til å komme hjem. Ikke for at livet i Tromsø er noe å klage på, men vi hadde en del tanker å tenke og gleding å starte i forbindelse med en visst Frøken Fryd som har meldt sin ankomst i begynnelsen av august – ei ikke lenger så liten hybelboer inni magen min. Med fulle arbeidsdager og heltiske hverdager, opplevde vi at denne begivenheten tok mye plass men ikke nok, så ferieturen var rett og slett en pause fra alt det andre og mye fokus på herligheten vi har skapt og skal få bli kjent med om ikke så veldig lenge. Å pakke sommerklær (inkludert bikini) til en stadig voksende kropp tar vi i et annet kapittel…

De neste dagene blir helt fantastiske: Her skal leses, spises, drikkes fruktshaker, spilles bordtennis, bades og se frem imot neste solgløtt. Da skal vi nemlig hive oss på en ferge til de ikke ukjente PhiPhi-øyene og så en snorkletur til fire-fem øyer for å sjekke ut undervannslivet her. Våre kunnskaper fra kokkekurset på Roi Thai vil hjelpe oss ta med ferien inn i hverdagen, en hverdag vi nå gleder oss til å komme tilbake til med masse ny giv og nye, tropiske batterier klare til arbeid. Det var kanskje en vel lang tur å sette ut på, både i tid og på kartet, men gleden over det kommende liv og hverdagen var målet og der er vi allerede kommet i mål. Har du muligheten så grip den – kom til de tusen smilenes land og opplev livet på sitt beste sammen med oss davel!

Noen pakketips:

· Ta med bøker nok til ferien og kanskje noen filmer/serier til mørke kvelder – her går solen ned like etter seks og da blir det MØRKT. Vi tok med noen ledlamper slik at vi slipper snuble på strendene på vei hjemover etter bølgesusende sene middager.

· Regnponcho er alltid bra å ha med på denne tiden av året – den tar liten plass men er fantastisk å ha med om regnet skulle hølje ned. (De selges selvsagt over alt også, men regner det så regner det der nede!)

· Solkrem koster mer enn hjemme, så ta med rikelig og husk samtidig på at solen er sterk her, så litt høy faktor kan være smart.

Tips til andre mødre i spe som legger ut på lengre flyturer/reiser:

· Ta med mineraltabeletter om magen skulle slå seg vrang, drikk mer vann enn du orker, tips gjerne flyselskapet/hotellet om din +1-tilstand, de kan potensielt særbehandle deg og tilby bedre komfort. Ta også med noe å spise på til flyturen/reisen – det er ikke store måltidene flyselskapet deler ut, så en liten matpkke kan være fin å ha på lur. Til hjemreisen har jeg rett og slett spart på noe så simpelt som en pose med Kanelgifflar.

· Og ikke glem at det å være gravid ikke er en sykdom, bare en ventetid der du selv må være passasjer i egen bil og en celleklump styrer dine behov på en helt egen måte. Velg gjerne andre trimester til reisninga, da er du kanskje ikke veldig stor enda og trøttheten fra første kan ha gitt seg. Mitt tilfelle er jeg som ny her i varmere klima og tilgang på hav og basseng til en hver tid – kroppen er jo tilbake til start og svært takknemlig for denne turen til tross for nedbøren.


Tips: mat fra Roi Thai i ditt eget kjøkken

På den thailandske ferieøya Koh Lanta, ligger er det minst to steder som tilbyr kurs i matlaging til tilreisende. Vi valgte Roi Thai, mens andre velger Time For Lime; begge koster 1800 Baht (like over 300 NOK), lover samme type ferdighetsopplæring og begge henter/bringer deg til valgt sted på øya. Vi lærte å lage rød currypasta fra bunnen av, Fresh Spring Rolls (altså ikke friterte) med GINGER-dipp, skikkelig Fried Rice med grønnsaker, en wok-rett med grønnsaker og kylling/biff eller sjømat og så en Baracuda-filet i rød currysaus. Jeg deler alle oppskriftene her, men på engelsk da jeg ikke er helt sikker på enkelte ingrediensers korrekte norske navn.

 

Obs! Skal du reise til Thailand, er det greit å vite at ting har endret seg i matforberedelsene de siste årene, så mange kjøkken prøver å tilpasse seg det de mener vi vestlige ønsker – be om spicy ellers får du mat uten chili, og pass deg for steder som bruker mye smør i matlaginga. (Hilsen ei som var helt sikker på at her var vi laktoseintolerante i en liten perfekt matboble.)

 

Tips: Her brukes det helst palmeolje og peanøttolje – sitnvente til matlagning, førstnevnte til fritering.

 

Red Curry Paste

· 5 dried soup chilies, seeded and soaked

· 5 shallots, sliced

· 10 cloves

· Garlic, sliced

· 1 tbsp finely sliced gangali

· 1 tbsp lemon grass sliced

· 1 tbsp finely slices kaffir lime round

· 2 tbsp chopped coriander root

· 5 peppercorn

· 1 tbsp roasted coriander seeds

· 1 tbsp roasted cumin

· 1 tbsp shrimp paste

 

Pound together coriander seeds, cumin and peppercorn to a fine paste, and put this in a separate bowl. Then, you pound the dried chilies before you add gangal-root, lemon grass, kaffir lime, coriander, roots and garlic. Then, add the shrimp paste that you have heated up a bit and continue pounding all of it until the texture is smooth. Now, you need to use a blender or such for a few minutes and then it’s all done. The paste will last about a month if you have added the shrimp paste, much longer if you add it each time you will be cooking with it.

 

Fresh Spring Roll

Paw Pia Sod

 

10 sheets of rice papers

200g-rice vermicelli, boiled

10 shrimps shelled and cooked with some ground chicken breast

Basil lettuce, bean sprouts (boiled), carrot, chalots and cucumber.

 

Bring a saucepan of water to a boil. Boil the rice vermicelli for 3-5 minutes. Fill a large bowl wit warm water and place the sheets of rice paper in this. When the sheets are soft and sleek, add pre-cut vegetables and the shrimp/chicken to the sheets and fold as regular spring rolls.

 

Ginger Dip

· ½ cup of vinegar

· 1/1 cup of fish sauce

· ½ cup palm sugar

· 1 tbsp salt

· 1tbsp red spur chili

· 1 tbsp garlic (3 cloves-ish)

· 1 tbsp chopped ginger

· ¼ cup nicely shopped carrot

· ¼ cup shredded radish

 

Pound the chili and the garlic in a mortar until the content is smooth. Add all of the ingredients in a saucepan over medium heat and stir until boiling, and then simmer on lower heat for 10 minutes.

 

Fried Rice w/Vegetables

Kao Pad Pak

 

· 1 cup steamed rice

· ¼ cup yellow corn

· ¼ cup diced carrots

· ¼ cup sliced tomatoes, seeds removed

· 2 tbsp Chinese mushroom, diced and soaked until soft

· 2 tbsp spring onion, finely cut

· 2 eggs

· 1 tbsp salt

· ½ tbsp ground pepper (white)

· 2 tbsp cooking oil

 

Sliced cucumbers, lime and spring onion can be cut to put on plate for serving if wanted.

 

Heat up the oil in a wok on medium heat. Add the eggs and stir until they are scrambled. Add the corn, carrots, onion and mushroom and keep stirring rather quickly, unless you want the eggs to burn. Add the steamed rice, season with salt and pepper. Now, turn up the heat and add the tomatoes and the spring onion and stir until all of the ingredients are mixed well.

Stir-fried seafood w/roasted chili paste

Seafood Phad nam Prik Phao

 

12 medium sized shrimps

100 g fish filet cut into 2 cm cubes

100 g squid

1 sliced onion

1 bell pepper (or pieces of three different colored peppers)

3 cloves of garlic, finely chopped

½ cup of sweet basil leaves

2 tbsp roasted chili paste

½ tbsp fish sauce

1 tbsp white sugar

1 spur chili, cut into long strips

2 tbsp soy sauce

3 tbsp vegetable oil

 

1.     If you would rather use chicken or beef than seafood, just do it:-)

2.     Heat up oil in a wok pan on medium temperature, and stir-fry the garlic until it becomes brown.

3.     Then you add the seafood or meats along with onion and bell peppers. Season with roasted chili paste, fish sauce and sugar.

4.     Sprinkle with sweet basil leaves, soy sauce and chili and stir-fry for 10-20 seconds.

 

Fish Filet w/red curry sauce

Choo Cheep La

 

400 g fish filet cut in half

3 tbsp red curry paste

1 tbsp fish sauce

1 tbsp sugar

400 g coconut milk

2 kaffir lime leaves thinly sliced

1 red spur chilly thinly sliced

1 tbsp cooking oil

 

 

Heat up the oil in a small pot or sauce pan over medium heat. Add the coconut milk and the red curry paste and wait until you smell the aroma and the oil has clearly separated from the coconut milk. Add the fish, the fish sauce and sugar. Leave in the pan over medium temperature until the fish is cooked, add kaffir live leaves and cook for another minute. Serve with steamed rice.

 

Dette var en flott plass å ha kokkekurs på også:-)


Min kule farmors hemmelighet

Saken ble lagt ut i 2011

Bildet: 1935 i Sandvika her i Tromsø.Farmor er hun tøffe bakerst som åpenbart har bada. Nå skjønner jeg hvor jeg har den bade-greia fra! (Ikke kaldt, bare forfriskende.)

Jeg var ganske sikker på at vi ikke hadde særlig med hemmeligheter eller mennesker å skryte av bakover…men hui hvor feil kan man ta!  Jeg er på ingen måte blitt til noen slektsforsker, men har på et vis funnet frem til de som er det og som innehar kunnskap jeg kan “låne” og lære fra. Gjennom disse flinkisene og internett har jeg funnet hedersmenn og småkriminelle, hekser dømt til bålet, tippoldeforeldre som har gådd i tre år eller “bare” ukesvis for å finne sted å bo/jobbe nordpå og andre som stakk fra kone og barn sørpå for for å gjøre en innsats for samfunn og folk i nord. Resultatet er mange nye kontakter ..som likner på meg. Deres etternavn er Enger, Sagalstad, Halonen, Pedersen, Melvold og mange fler – ikke bare Kirkeby og Smedsrød som jeg kjente best fra før. Og nå kommer det egentlige temaet på dette innlegget: Hvorfor bryr vi oss? Det var min far, cellebiologen, som først spurte meg om det. For sannheten er, at jeg har levd i over tredve år og kun visst navn og detaljer om kjernefamilien, men nå føler jeg en stolthet og kompletthet som jeg aldri har vært borti. Og det fordi jeg vet navn og har sett ansikter på mennesker som for lengst har lagt seg til den evige hvile? Faren min og jeg konkluderte med at dette nok var genrelatert og at vi danser rundt på jorden med våre lånte komponenter som vi etterpå er ment å dele med andre – så får vi håpe og tru de som kommer etter er ganske fornøyd med den genpakken de får.

Bildet: Min farmor (t.h) og hennes tvillingsøster, Søssen og Mollik, Bjørg og Brith Melvold.

Et navn her og et navn der og vips så finner jeg nye tremenninger og firemenninger på Facebook og i andre nettsamfunn – mennesker som heller ikke ante at jeg eksisterte. Vil våre liv endre seg etter våre nye funn? Sikkert ikke veldig, men jeg skal definitivt fortsette jakten på mysteriet om min oldefar Jørgen Melvold som presterte å bli fengslet to ganger, den ene da han underslo penger da han som banksjef bygde banken på Ibestad. Det er veldig fint å ha familie, men helt uten min viten har jeg bodd mange år her i Tromsøbyen uten å vite at det kryr av nære slektninger som kjenner min fine farmor – som alle  kjente hennes historie. Skammen fortalte hun nemlig ikke oss arvingene særlig mye om, så den måtte jeg lese om i historiebøker og rettspapirer.

Olaus Pedersen fikk enda flere barn enn du ser på bildet. Alle de er søsknene til min oldemor Anny Constance Pedersen. Hennes morfar hadde forøvrig vandret til fots over grensa fra Finland til Vadsø.


Alle mine flotte slektninger som jeg tidligere kjente til,  bodde i Oslo og jeg kjente de som Osloborgere. På farmor sin side,  har jeg lenge lurt på hvem som befinner seg, og så var et lite mysterium jeg jaktet på å oppklare også. Resultatet på denne spennende jakten er hundrevis av navn og en sterk tilknytning til både Troms og Finnmark. Ironisk nok fant jeg ut at alle mine oldeforeldre var tilflyttere til denne regionen og at de fleste slektninger har reist sørover igjen. Min farmors tante Magna, derimot,  ble nordpå, her avbildet på rad to av de sittende under åpningen av Tromsøbrua i 1960.

Bildet: Jenteklasse på Tromsø Folkeskole, nå Gyllenborg, med farmor til høyre av de to tvillingene på første rad. Navnene på alle de andre har jeg også:-)

Oldemor Anny til høyre, oldefar Jørgen  i midten og hans mor Agnethe til venstre. Tippoldefar Ole Johnsen Melvold var forøvrig en hedersmann, han mottok kongens fortjenestemedalje i sølv samtidig som hans sønn satt fengslet for underslag – begge jobbet da i Kirkenes for gruvene.

Fargerik hverdag

Dette er en blogg som ikke akkurat er ment å handle om farger og livsgleder – men idag gjør den litt det. Tenkte rett og slett dele hvlke farger som hjelper enkelte av oss best gjennom mørketiden her i nord. Tilfeldigvis befinner de seg på eiendeler som får være med i en ellers blendahvit bolig. Idag er huset badet i sol, så da ser jeg nesten ikke disse tingene, så er det nevnt også. Finnes det ei vakrere perle å bo i enn Tromsø på dager som idag?

Förenkla!

– så räddar du kunderna, organisationen och dig själv från krångel. Denne boken bør alle, spesielt de av oss som jobber med teknologi og brukervennlighet, lese. (ISBN 978-91-47-08758-7 © Johan Nylander och Liber AB) Også er den på svensk – blir man mer glad og inspirert enn det?

Boken presenterar sju principer. De visar hur du kan förenkla för kunderna, internt i organisationen och i din egen arbetsdag. Genom de sju principerna kan varje företag och organisation undanröja onödig komplexitet och förenkla både internt och externt.

Takk til sjefen min som har hatt denne på pulten sin lenge – den er lettlest og jeg smilte konstant takket være god statitikk, gode eksempler og suverent valg av kilder. Jeg er bare halvferdig med den, og må bare fortelle dere andre om å kjøpe og lese den. Jeg gleder meg til den siste halvdelen!

Utdrag

Andrea Ragnetti, marknadsdirektör för den holländska elektronikjätten Royal Dutch Philips, var egentligen inte förvånad. Framför sig hade han resultatet av de globala undersökningar som just avslutats. Konsumenternas missnöje var massivt. Inte bara med Philips produkter utan med moderna innovationer överhuvudtaget.

Året var 2003, den digitala revolutionen rasade för fullt. Fabrikerna spottade ut fler portabla mp3-spelare, kameror, mobiltelefoner och home staging-produkter än någonsin förr. Köpfesten var i full gång.

Men under ytan växte en irritation. Ju mer folk köpte ju mer förbannade blev de. På bordet framför Andrea Ragnetti låg svaret: Någonstans på vägen hade löftet att den digitala revolutionen skulle göra våra liv enklare, smidigare och bättre inte infriats. Istället hade livet blivit mer komplicerat. Allt fler kände en växande frustration med alla inställningar, menyer, val och funktioner som den moderna tekniken medförde.
Bland annat framgick att hela 30 procent av alla produkter för hemmanätverk returnerades för att folk inte fick dem att fungera. Nästan hälften av alla konsumenter backade från att köpa en digitalkamera eftersom den verkade för komplicerad.
Ännu värre; konsumenter vände krångliga produkter ryggen. De hittade någon annan att köpa av.

”Folk kände sig tyngda av alla val och alternativ som den moderna tekniken erbjöd. Vi drog slutsatsen att behovet av enkelhet växte över hela världen. Problemet var komplexitet”, förklarar Andrea Ragnetti.

Vid denna tid befann sig bolaget i något som bara kan beskrivas som en finansiell kris. Mellan år 2000 och 2003 hade försäljningen rasat 36 procent. Pengarna rann ur bolaget.
Samtidigt gjorde Apple succé med den minimalistiska musikspelaren iPod och ritade om kartan för hela musikindustrin. Google hade revolutionerat internet med en nästan helt tom webbplats, endast bestående av några länkar och en enkel sökruta. Båda lyckades totalt sparka undan benen på sina konkurrenter och plocka marknadsandelar med användarvänlighet och enkelhet som främsta mantra.

Något måste göras, insåg Andrea Ragnetti. Snabbt.

Problemet var att bolaget, som då hade 112 år på nacken, var trögrörligt, byråkratiskt och gick under öknamnet ”the sleepy Dutch giant” i affärspressen. Skulle en förändring ske var den tvungen att börja inifrån.

Ett omfattande arbete inleddes, vilket resulterade i den största varumärkesförflyttningen i Philips historia. Bolagets oklara slogan ”Let’s make things better” sparkades ut och bolaget omprofilerades under devisen ”Sense and simplicity”. Ett globalt enkelhetsråd, Simplicity Advisory Board, tillsattes med några av världens duktigaste kreatörer, bland andra John Maeda, professor i grafisk design och datorvetenskap vid teknikuniversitetet MIT, och den kontroversielle kinesiska arkitekten Gary Chang. Målet var att produkten inte skulle vara mer komplicerad än kartongen den kom i. Språket anpassades så att vanliga människor skulle förstå. Istället för att tala om tekniska fördelar som ”liquid crystal displays” började man istället tala om bildkvalitet och upplevelser. Interna rutiner, produktion, design, logistik, kommunikation – allt granskades och förändrades. Allt skulle nu utgå från människornas önskemål om ett problemfritt liv.

Ingen undgick Andrea Ragnetti häxjakt på krångel och blick efter enkelhet.

Sedan Philips införde ”Sense and simplicity” har varumärket klättrat snabbt på Interbrands rankinglistor och uppvärderats från 4,4 miljarder dollar till 7,7 miljarder dollar år 2007. Konsumenterna kopplar idag inte bara ihop enkelhet med Philips. De gör också en koppling mellan enkelhet och tekniskt avancerade produkter. Viljan att köpa och rekommendera bolagets produkter har ökat markant, vilket lett till bättre och stabilare försäljning. 2006 uppgick omsättningen till 27 miljarder euro, en ökning med nästan 10 procent på två år, trots att flera divisioner avknoppats. Vinsten nästan fördubblades till 5,4 miljarder euro och fortsatte upp under 2007. Som grädde på moset utnämndes koncernchef Gerard Kleisterlee till European Businessman of the Year av den amerikanska tidningen Fortune för att ha lyckats väcka den gamla trötta holländska kolossen till liv.

Att enkelhet är en avgörande konkurrensfaktor är inte längre att tveka om. I takt med att produkter och tjänster blir mer avancerade ställs högre krav på användarvänlighet och intuitiva funktioner.

Låt oss redan här slå fast att enkelhet inte är en trend. Det är en nödvändighet. Människor över hela världen kräver att slippa krångel. Livet är tillräckligt komplicerat som det är. I rekommendationer till sina kunder skriver internationella konsult- och analysbolag som Deloitte, Capgemini, Accenture och IDC: ”Förenkla, förenkla, förenkla!”.

Det herlige korslaget

Her kommer en liten hyllest til enkelte mennesker som virkelig fyller livene våre med kultur – også her i nord:

Det er ingen tvil om at musikk er viktig på mange plan, og at det er en fantastsik arena å prøve, feile, mestre, og få utløp for følelser på.  Sang og musikk varmer kroppen og tar den til et helt eget sted, og enkelte av oss lever og ånder for å skape noe akkurat her hvor vi er så sårbare/følsomme/fulle av utrykk. (Stryk ut det som ikke passer.) Du er kanskje ikke enig med meg, men ALLE har en grunleggende musikalsk nerve, og selv om man ikke er verdens klareste sanger, så har vi lært og opplevd masse takket være rytmer og musikk gjennom livet. Jeg har riktignok vært heldig, og ble aldri fortalt at jeg IKKE kunne synge, men at jeg måtte øve om jeg faktisk skulle mestre et eller flere instrument. Min humørsyke farmor sang alltid, uansett humør, og det var alltid sang og musikk som samlet oss på trappa på Hvaler-hytta til mitt livs aller beste barneminner – alle var med, og ingenting låt så vakkert som vi. Punktum. Og det er derfor jeg blir så eitranes (ja, det var den nordnorsken) jøger og stolt når selveste Herborg Rundberg, en dame av beste klasse som ikke rent tilfeldig livnærer seg som musikklærer og konstant jobber mot nye prosjekter som hjelper andre og lyser opp så manges liv, tilfeldigvis en venninne av underskrevne, takker ja uten å tenke seg om til å delta på det store korslaget på TV2 i vår sammen med Team Lisa. Nå får jeg nemlig en glimrende anledning til å se på et program jeg ikke akkurat hadde som førstevalg før, som fyller meg med musikkglede fra topp til tå (ok – det var noen sangfugler der i fjor også, sant super-Geir?:-)). Takk til Team Lisa, takk til musikalske Herborg og takk til de som støtter ungene sine (og andre de er glad i) til å nynne og synge så mye de bare vil – det er supersundt og bare herlig!


Bli kjent med Team Lisas sangfugler her – jeg lånte bildet fra samme sted.

TIFF 2011 – 360 timer unna

Kjære verden – nå skjer det altså på nytt! Vi heldige utvalgte Tromsø-boere (og alle de lykkelige tilreisende) får reise til nye verdener gjennom mørke, herlige kinosaler om ikke veldig lenge. Som festivalens egen stab påpeker idag: Det er ikke mer enn 360 timer til all herligheten braker løs!

Programmet er straks i boks også, og en smugtitt kan faktisk gjennomføres her.

Kjappe TIFF-fakta fra deres egne sider fra 2010-festivalen:

  • 58 267 i totalt besøk
  • 9 762 personer deltok
  • 152 fra media
  • 360 frivillige
  • 348 visninger
  • 6 visningssteder + utekino

Festivalen bidrar til 14 millioner kroner i ringvirkninger, ifølge markedsundersøkelse utført av Bedriftskompetanse AS under og etter TIFF 06.

Det ble jammen meg blogget om TIFF både her og her.

Tromsø + kultur + teknologi

Visste du at?

Hva tror du Nordlys, Aftenposten, iTromsø , Dagbladet, Dagens Næringsliv, Harstad Tidende, Adresseavisen, Bergens Tidende, Fremover, Morgenbladet, VG, Klassekampen, Ukeavisen Ledelse, Computerworld, Dagens Medisin, Dagsavisen, Trønder-Avisa, Altaposten, Stavanger Aftenblad, Vesteraalens Avis, Økonomisk Rapport, Teknisk Ukeblad, Troms Folkeblad, Andøyposten, Brønnøysunds Avis, Fædrelandsvennen, Hallingdølen, Nationen og Kommunal Rapport har til felles? Jo, de har skrevet reportasjer om Tromsø + kultur + teknologi :-)

En ny era for utdanningen

…eller? I forbindelse med den nasjonale konferansen til Senter for IKT i utdanningen, Kaleido2010, om digital kompetanse og læringsressurser, åpnet i går landets mest spennende klasserom.  I framtidas Rom for Læring skal eleven inspireres, elevens interesser skal settes foran alt annet – og målet er enkelt og greit en bedre og mer tidsriktig undervisning, som TV2 så vakkert forteller i sitt nyhetsinnslag fra gårdagen.

Søker du i Twitter på #Kaleido, kan du følge med på hva de i salen og de som deltok ved å følge med på streamen opplevde under konferansen. Det er klart at hundrevis av gode eksempler om god og utfordrende læring basert på både tavle- og (annen) kreativ undervisning, preger oss som deltok. Leser du for eksempel kommentarfeltet i Aftenposten sin sak (bildet er henta derifra) om Rom for Læring, vil du se at her råder både sunn og ufortjent mye skepsis til å møte barn og unge på deres egen læringsplattform. Og selvsagt får Facebook og annen tids/fokustyveri mye av skylda for at norsk ungdom ikke skårer høyt nok på internasjonale standarder i skolen.

Vi som vokste opp med én felles-datamaskin på skolen, og etterhvert fikk kombinert data- og økonomitimene (fordi Excel  tross alt fantes på datamaskiner, så lærerene mente det var en naturlig fag-sammenslåing slik at vi fikk innføring i begge fag samtidig) – og som fikk kjempe oss til å levere innleveringer maskinskrevet heller enn for hånd uten å bli sett på som juksere..vi synes  tilgang på en slik læringslabb er en enorm mulighet for en hver region. For her er mitt poeng: Muligheten er her, og lærerne velger selv til en viss grad hvor mye de tar en slik lab i bruk, og ingen har vel sagt at det skal innføres ligge-på-puter-plikt (ref. kommentarer i Aftenposten om at undervisning liggende på puter ikke funker) i den norske skolen – det handler jo om å gi elever og lærere muligheter til å boltre seg i teknologi og hjelpemidler som kan motivere, engasjere og ikke minst føre til en ekstra læringsglede i den norske skolen. Som jeg kommentarte i Aftenposten-tråden igår:

Dette senteret gir fantastiske muligheter som skolene i regionen vil kunne boltre seg i teknologi ig inspirasjon. Dette er en labb for alle – også lærere som kan møte elever på hjemmebane. Å gjøre læring enda litt mer spennende er på alle måter viktig, og jeg gleder meg til å se hvordan pedagoger i denne regionen benytter seg av denne muligheten!

For ordens skyld, la meg sammenlikne kommentaren over med et-par andre ikke-vilkårlig utvalgte kommentarer i samme tråd:

Skal de ikke ha en drink med paraply også? Er det dette våre politikere er opptatt av? Jeg håper at nordmenn klarer å se mindre på sporten på tv og engasjerer seg mer i å stemme rett ved neste valg!

or oss som skal bli lærere i framtidas skole er dette viktig og spennende, her kan vi prøve ut ulike læringsmåter sammen med elevene og lærerne. IKT-senteret har lagt ut en film som sier mer om hva som er bakgrunnen til dette klasserommet (lenke til film som anbefales å se).

For de som er og skal bli lærer er nok dette bra til en viss grad, men hva med alle som går glipp av god undervisning fordi vi skal prøve oss litt frem og se hva som skjer? Det er jo allerede bevist hva som er gode læremetoder, så hvorfor ikke bruke de? Skolen er ikke et forskningslaboratorium, og barn skal slippe å være prøvekaniner! Dette er uansvarlig og urettferdig ovenfor barn og unge..

Jeg er ansatt i en bedrift som har vært så heldig å levere masse morsom teknologi til denne læringslabben, samt fikk streame og delta på hele konferansen. Jeg lærte masse, og selv om jeg absolutt ser mange av argumentene mot å pøse penger på arenaer som ikke blir brukt/ikke funker, så savnet jeg selv som ung tilgang på slike labber. Jeg var glad i skolen, jeg var flink på skolen og det manglet nesten aldri på lærelyst – og en slik labb ville kanskje løfta meg enda et nivå fordi det handler om å tørre og det handler om mestringsfølelse.Tenk da på de som ikke har samme læringslyst, som mange av de foredragsholder Åsa Sunderlin møter i hverdagen; Målet er å gjenfinne interessen for læring gjennom å gjenopprette selvfølelsen til eleven. Denne labben kan jo gjøre underverker når det kommer til akkurat dette.

Her kan du se en kort film om prosjektet– den anbafeles!