Jeg har skrevet om Pinterest før, men nå er jeg virkelig hekta selv! Og jeg er ikke alene: Pinterest har snudd den sosiale medieverden opp ned, og har i løpet av kort tid blitt en enorm trafikk-kilde for merkevarer på nett. Pinterest var det raskeste frittstående nettsted til å passere 10 millioner brukere, da i januar i år. (Disse tallene kommer fra Googles Ad Planner.) Etter et lite dypdykk i herlig nerdete Pinterest-tall, er det spennende å se at 87 prosent av Pinterestbrukerne er kvinner, og at 80 prosent av brukerne nokså jevnt fordelt mellom 25 og 54 år.

Pinterest er, kort fortalt, et nettsted for sosial bildedeling der brukerne selv lager og administrerer temabaserte bildesamlinger. Fru Hansen blar her gjennom andre ”pinboards” for inspirasjon, for så å “re-pinne” bilder til egne samlinger – hun kan også enkelt dele videre i andre kanaler som Facebook og Twitter. (Noen kaller Pinterest for ”Se-hva-jeg-har-funnet-leken”, og Fru Hansen er etterhvert blitt veldig god på den!) Jeg er en ivrig pinner personlig, kanskje er jeg rett og slett en Fru Hansen selv, og nå begynner bedrifter å få dreisen på denne nye måten å bennytte seg av sosiale mediekanaler også. Matvarekjeden Whole Foods har for eksempel tatt i bruk Pinterest som en av sine kanaler, og de har hatt herlig effekt av det. Bymiljøetaten i Oslo begynte nylig å teste Pinterest også, sjekk deres vinkling her.

Det er har også blitt enkelt å koble en Pinterest-konto opp mot en eksisterende Facebook-side ved hjelp av program som Woobox; her er et eksempel på et norsk kjøpesenter som har brukt dette programmet.

Jeg deler en snerten infographic jeg fant om Pinterest på Pinterest (klikk på bildet for å komme til saken det tilhører):

;

;

Keep calm and (re)pin on, folkens! (Men husk å dele via lenker til der du fant bildene, ikke bare lagre de og laste de opp – opphavsrett gjelder her som ellers!)

Selv om jeg leser sakene hans på papir, må jeg alltid lese de på nett i etterkant også. Han er så flink, så personlig, så dyp og så tydelig. Han skriver det vi andre bare tør å tenke, det er så velformulert, så vanskelig å lese – gang på gang. Faktum er at Kristopher Schau er en drabla dyktig skribent, en reflektert og ærlig sådan. Akkurat som den kanalen han bruker til å skildre 22. juli-rettssaken i, Morgenbladet.

“Det kommer til å bli noen forferdelige uker i Oslo tinghus. Ti lange, opprivende og grusomme uker. (…) Jeg vet at jeg ikke vil være i stand til å holde en profesjonell distanse til det som skal skje. Det er da heller ikke noe jeg ønsker.”

Her finner du alle sakene Morgenbladet nevnter Kristopher i. Les de! Del de, det gjør tusenvis av andre nordmenn av gode grunner.

Imorgen er det 8 måneder siden frøken Fryd flytta ut av meg og inn i familien vår. Det er dermed 8 måneder siden den vakreste natta med de viktigeste minnene. Idag krabbet herligheten inn i oppvaskmaskinen, selv det er mora stolt av?!

Dette livet altså! Dette landet altså! Denne datra altså! Mine dager med svangerskapspermisjon er over, og det har vært en ubeskrivelig periode! Samboer har allerede påbegynt sine pappapermdager og mandag skal jeg sette meg stolt ned på mitt nye kontor i min nye jobb. Om kun få dager detter det også brev ned i postkassa om hvilken barnehageplass datra skal få æren av å overta, et brev som vil påvirke hverdagen mange år fremover. Denne hverdagen altså!  Tenk at jeg skal ut i den der hverdagen og fylle hodet med helt andre ting enn bleieskift (vel, i 40 av ukens timer) – og tenk at landet vårt lar oss bruke så god tid på å fylle det med akkurat bleieskift og småttistid så lenge! Verden er fin den, og verden er så flink til å kaste nye utfordringer vår vei om vi tar imot de. Og det må vi!

 

Det er under tre uker til denne frøkna skal ut av babyboblen og inn i det fantastiske arbeidslivet. De siste ukene utnyttes til det fulle, så her koses det, lekes det, besøkes det og kokkeleres det litt mer enn det vanlige. Idag står flere smekre retter på menyen, og det meste er klart til kokings i skrivende stund (klikk på rettene for å komme videre til oppskriftene).

• Samosa

• Falafel og agurksalat

• Pitabrød
• Hummus

For noen år siden tipset en Berlin-betatt veninne meg om det som skulle bli min favorittplass i mitt favoritt-reisemål. For å få bord på Madchenitaliener, må man a) være fryktelig heldig, eller b) ringe i god tid. Maten er enkel og sjeldent god, og jeg hadde virkelig ikke forventa å trikse til meg noe som smakte i nærheten av deres pastaretter. Jeg lurte meg selv (og Samboer) trill rundt både første og andre gang jeg tryllet frem noe som faktisk kan måle seg, og det var nesten for enkelt. Jeg ELSKER trøffelpasta, men har sjeldent tilgang på trøfler – trøffel-olje, dermot, finnes faktisk i de fleste større matbutikker, og med dette våpenet at hende, tryllet jeg altså frem noe som smakte fantastisk. (Jada, jeg smiler mens jeg skriver og kjenner at magen rumler, selv om jeg vel i grunnen ikke er særlig sulten. Enda.)

Jeg bruker helst Barilla sin Tagliatelle av eggpasta. Jeg måler opp nok pasta til to persjoner (om det er det antallet som skal spise, og det er jo som regel det her i huset – enn så lenge) og setter dette på kok i mye salt vann. Så rasper jeg en rikelig mengde parmesan, kanskje 1dl og lar dette ligge og vente på bruk. Så blander jeg to eggeplommer og en god skvett fløte med litt salt og pepper. Ferdigkokt pasta blandes med eggeblanding og så smaker jeg til med parmesan. (Hadde jeg stekt bacon, kunne dette blitt som en klassist carbonara, men det er det altså ikke.) Nå drypper jeg over en skvett (smak deg frem!) trøffelolje og vips er maten klar. Mumsemumsemums!