Vi ser stadig nye forum som dukker opp på nett, der spesielt damer diskuterer hva som funker og ting de lurer på…og resultatet kan bli slike fantastiske lister som er enkelt tilgjengelig for alle oss andre som måtte lure på det samme. Herlig!
Uncategorized
Laktosefri himmel-liste med oppskrifter
og andre tips, finner du her. Jeg leiter etter en oppskrift på hjemmelaget iskrem uten laktose, og lurer veldg på om Tines laktosefrie matfløte kan gjøre noen triks der:-)
Foto: Tine.no
Laktosefrie pannekaker – dagens middag:
Takk til Melk.no for god grunnoppskrift!
Ingredienser
- 3 dl hvetemel
- 1 ts salt
- 6 dl laktosefri melk
- 2 egg
- 4 ss Soft laktosefritt smør
+ Blåbær og sukker til å bre over
Fremgangsmåte
Ha mel og salt i en bolle. Visp sammen melk, egg og bland det gradvis inn i melet til røren er glatt og uten klumper. Bland i smeltet smør.
Dekk til røren og la den stå og svelle i ca 30 minutter. (Eller over natten om du er en av de som ikke har en mel+melk-glad mage)
Varm en teflonpanne på middels varme og smelt litt smør. Hell i så mye røre at den så vidt dekker bunnen. Drei pannen så røren blir jevnt fordelt over hele bunnen. Snu pannekaken med en stekespade når den har stivnet på overflaten. Pannekaken skal være gulbrun på begge sider. Brett pannekaken i fire.
Jeg gleder meg til middag!
Laktosefrie pepperkaker
Etter å ha sjekket en rekke oppskrifter på pepperkaker (det er jo jul straks, tross alt) ble VG sin nøye gjennomgått og brukt. Lenken finner du her, husk å bruke laktosefritt smør og fløte. Om du har tips til å få de litt mer crispy, vil jeg gjerne høre fra deg!
Takk til melk.no for bilde – deres oppskrifter er ikke ulike VG sin heller.
En ny era for utdanningen
…eller? I forbindelse med den nasjonale konferansen til Senter for IKT i utdanningen, Kaleido2010, om digital kompetanse og læringsressurser, åpnet i går landets mest spennende klasserom. I framtidas Rom for Læring skal eleven inspireres, elevens interesser skal settes foran alt annet – og målet er enkelt og greit en bedre og mer tidsriktig undervisning, som TV2 så vakkert forteller i sitt nyhetsinnslag fra gårdagen.
Søker du i Twitter på #Kaleido, kan du følge med på hva de i salen og de som deltok ved å følge med på streamen opplevde under konferansen. Det er klart at hundrevis av gode eksempler om god og utfordrende læring basert på både tavle- og (annen) kreativ undervisning, preger oss som deltok. Leser du for eksempel kommentarfeltet i Aftenposten sin sak (bildet er henta derifra) om Rom for Læring, vil du se at her råder både sunn og ufortjent mye skepsis til å møte barn og unge på deres egen læringsplattform. Og selvsagt får Facebook og annen tids/fokustyveri mye av skylda for at norsk ungdom ikke skårer høyt nok på internasjonale standarder i skolen.
Vi som vokste opp med én felles-datamaskin på skolen, og etterhvert fikk kombinert data- og økonomitimene (fordi Excel tross alt fantes på datamaskiner, så lærerene mente det var en naturlig fag-sammenslåing slik at vi fikk innføring i begge fag samtidig) – og som fikk kjempe oss til å levere innleveringer maskinskrevet heller enn for hånd uten å bli sett på som juksere..vi synes tilgang på en slik læringslabb er en enorm mulighet for en hver region. For her er mitt poeng: Muligheten er her, og lærerne velger selv til en viss grad hvor mye de tar en slik lab i bruk, og ingen har vel sagt at det skal innføres ligge-på-puter-plikt (ref. kommentarer i Aftenposten om at undervisning liggende på puter ikke funker) i den norske skolen – det handler jo om å gi elever og lærere muligheter til å boltre seg i teknologi og hjelpemidler som kan motivere, engasjere og ikke minst føre til en ekstra læringsglede i den norske skolen. Som jeg kommentarte i Aftenposten-tråden igår:
Dette senteret gir fantastiske muligheter som skolene i regionen vil kunne boltre seg i teknologi ig inspirasjon. Dette er en labb for alle – også lærere som kan møte elever på hjemmebane. Å gjøre læring enda litt mer spennende er på alle måter viktig, og jeg gleder meg til å se hvordan pedagoger i denne regionen benytter seg av denne muligheten!
For ordens skyld, la meg sammenlikne kommentaren over med et-par andre ikke-vilkårlig utvalgte kommentarer i samme tråd:
Skal de ikke ha en drink med paraply også? Er det dette våre politikere er opptatt av? Jeg håper at nordmenn klarer å se mindre på sporten på tv og engasjerer seg mer i å stemme rett ved neste valg!
or oss som skal bli lærere i framtidas skole er dette viktig og spennende, her kan vi prøve ut ulike læringsmåter sammen med elevene og lærerne. IKT-senteret har lagt ut en film som sier mer om hva som er bakgrunnen til dette klasserommet (lenke til film som anbefales å se).
For de som er og skal bli lærer er nok dette bra til en viss grad, men hva med alle som går glipp av god undervisning fordi vi skal prøve oss litt frem og se hva som skjer? Det er jo allerede bevist hva som er gode læremetoder, så hvorfor ikke bruke de? Skolen er ikke et forskningslaboratorium, og barn skal slippe å være prøvekaniner! Dette er uansvarlig og urettferdig ovenfor barn og unge..
Jeg er ansatt i en bedrift som har vært så heldig å levere masse morsom teknologi til denne læringslabben, samt fikk streame og delta på hele konferansen. Jeg lærte masse, og selv om jeg absolutt ser mange av argumentene mot å pøse penger på arenaer som ikke blir brukt/ikke funker, så savnet jeg selv som ung tilgang på slike labber. Jeg var glad i skolen, jeg var flink på skolen og det manglet nesten aldri på lærelyst – og en slik labb ville kanskje løfta meg enda et nivå fordi det handler om å tørre og det handler om mestringsfølelse.Tenk da på de som ikke har samme læringslyst, som mange av de foredragsholder Åsa Sunderlin møter i hverdagen; Målet er å gjenfinne interessen for læring gjennom å gjenopprette selvfølelsen til eleven. Denne labben kan jo gjøre underverker når det kommer til akkurat dette.
Her kan du se en kort film om prosjektet– den anbafeles!
Leverpostei
En oppfordring til DEG:
Dersom du leser denne bloggen, er du mest sannsynlig en person som leiter litt etter informasjon om hvorfor din kropp/mage ikke er som den burde være. Bloggen ble startet slik at sånne som oss skulle kunne snakkes og lese om tema som kunne hjelpe oss på vår vei. Dette innlegget er en oppfordring til alle dere om ikke å gi opp, alle punkter basert på egen erfaring:
1. Be fastlegen om time og si at du virkelig trenger hjelp til å utrede om det er noe i kostholdet eller andre allergier som påvirker hverdagen din. Ikke la legen si at nesten hele Norge/verden har mageproblemer og la det ligge der! Selvsagt er hele jobben din – det er du selv som må fjerne ett og ett produkt fra maten bare for å se om du merker forskjell, men de medisinske testene får du kun hos legen.
2. Når du tar tester, kan det godt ta flere uker for svar. Nå sist tok det tre uker og da jeg ringte for tilbakemelding for andre gang, ble jeg belasta 150,- – fordi legen mente brev var sendt ut med resultater en uke før.
3. Når du har tatt alle tester og legen ikke vet hva som feiler deg, må du på ingen måte godta at du får diagnosen “trøbbel med magen”. Min vikar-for-vikar-for-vikar-fastlege gjorde dette til slutt, til tross for flere ulike utslag som spesialister på sykehuset kunne jobbet videre med. (Hadde ingen tester hatt respons, ville det visst vært umulig å henvises?) Årsaken var, i følge fastlegen, at de på Gastro bare ville sendte henvisning i retur.
Jeg reagerer personlig på alt jeg spiser og har tatt absolutt alle tester fastlegen har å tilby – opptil flere ganger det siste året. Min situasjon går ut over jobb, trening, det sosiale og ikke minst selvfølelsen – alle gode grunner til å henvises videre for hjelp. (Hvem liker vel å måtte ha et klesskap fullt av klær som passer ulike dagsformer og tider på dagen – idag, for eksempel, kunne jeg like gjerne vært 6 måneder på vei med en graviditet og må velge klær deretter. ) Jeg har en hektisk hverdag full av sprell og flotte mennesker, og jeg er veldig klar over at jeg kunne hatt det langt værre. Men når man har en såpass konstant plagsom og faktisk flau situasjon, så vil man så gjerne bare finne ut hva det er som skjer med kroppen. Og her sitter jeg idag, tvunget til å betale en faktura på over 150,- fra mine private penger for en sur telefonsamtale jeg ble tvunget til å ta, til en lege som ga opp før jeg kom på første besøk og som ikke vil ringe meg dersom henvisningen kommer i retur – de melder innimellom ikke engang ifra om prøver kommer i retur med resultat man burde vært informert om. Sukk!
Hva er din erfaring med fastleger, utredelser og allergier/intoleranser?
Visste du at?
I land rundt ekvator er forekomsten av laktoseintoleranse mellom 75 og 100%. Det vil si at nesten ingen tåler å drikke melk. Blant nordeuropeere og hvite nordamerikanere er det mellom 2% og 15% som har laktoseintoleranse. I Vest-Europa regner vi at 2-8% har tilstanden, mens i Syd- og Øst-Europa har 30-80% laktoseintoleranse.
Henta fra denne veldig informative saken om laktoseintoleranse.
Liten oppdatering
Takk for at du leser det som legges ut her! Det var et uforventa spennede prosjekt dette, fordi det viser seg at veldig få kan og/eller vil uttale seg om laktoseintoleranse. Og undervegs så blir man jo flinkere til å lese på etiketter og finne nye mengdeforholde litt på magefølelse og da uten å notere ned endringer i oppskrifter (yes, til og med Bearnaise kunne lages på laktosefritt smør eller rapsolje!). Samtidig har det ikke hjulpet meg personlig å kutte all latosen, og jeg har måttet gå igjennom hele kostholdt på nytt for å finne ut hva det er som egentlig går galt. Og så må man jo testes og utredes og ingen tydelige resultat har kommet ut av den prosessen enda. Satser på snarlig konklusjon og en oftere oppdatert og innholdsrik blogg her.
En vinternatt i Tromsø med Bjella
For meg er det å kommunisere og formidle selve drivkraften i hverdagen. Ingen ting kan fascinere meg mer enn en snedig formulering eller en beskjed som er så tydelig at alle tar den på flekken. Lange setninger, korte setninger og finurlige ord: Jeg digger dere alle! Og blander man kraftfulle, velformulerte meninger med en dyp og harmonisk stemme i en søt symbiose av musikalsk erfaring så får du akkurat det jeg fikk igår: Stein Torleif Bjella fra Øvre Ål med utvalgte musikervenner på Blårock i Tromsø.
For 11 år og èn måned siden ble han intervjuet av Aftenposten sammen med en rekke av høstens debutplate-musikere, da som del av gruppa Trio Tolv som enda eksisterer. Sivert og Madrugada var forøvrig også på denne lista, og journalisten skrev som følger: “Å foreta sin debut er ingen enkel sak, og dagens artister har det på mange måter tøffere enn noen av sine forgjengere. Norsk rock på norsk er ikke blant det letteste å skulle leve av, men debutantene i Tolv Volt insisterer på at de vil bli rockestjerner.” Vår venn Bjella er sitert som følger:
– Vi håper i hvert fall å være rockestjerner en vinter. Det er vel derfor vi har drevet med dette i så mange år.
Vel, kjære Bjella, det er vinter i Tromsø nå, og i natt viste du deg igjen som rocke/visestjerne foran et fullstappet Blårock på en kveld der byen hadde mange andre store tilbud om musikkoppevelser. Takk!
Teksten og spillebildet er henta fra artistens egne hjemmesider. Skjermbildet er fra hans tidligere arbeidsplass, Hallingdølen.