Jeg selger unna diverse (snasne, selvsagt) greier på facebook for tiden, både fordi jeg har fornyet enkelte eiendeler og fordi vi er flinke til å ikke ha for mye greier i huset. Her om dagen vant ei dame en budrunde, men da vi avtalte tid og sted for overevering og betaling ble det stille. Kanskje har hun en god grunn, men siden hun nå ikke svarer på henvendelser til tross for felles kjente og uendelig mange kontaktmuligheter gjennom internett, leste jeg meg litt opp på jussen rundt det hele. Denne NRK-saken er kort og konsis, så jeg deler den med dere andre:

Tenk deg om før du legger inn et bud på noe på Facebook, råder Forbrukerrådet. Budet ditt er bindene, og selgeren har det til og med skriftlig.

Men det er kanskje ikke så enkelt som NRK-saken skriver, mener et advokatbyrå:

Det ligger formuleringer i både kjøpsloven og avtaleloven som virker inn på hva som er bindende og ikke bindende. (…) Et bud, eller et uttrykt ønske om å kjøpe noe for en gitt pris, ikke er gyldig eller forpliktende for kjøper før «det er kommet til kunnskap» for selger.

Kanskje dukker den hyggelige dama opp, kanskje ble hun bergtatt av de deilige sommertemperaturene og sjekker ikke innboksen sin på facebook før det blir mørkere og kaldere. Hvem vet. Det var uansett greit å sjekke hvordan reglene funker. Hun har definititvt fått med seg at hun vant budrunden, det har jeg skriftlig, men kanskje hun har ombestemt seg? Spennende dager på tallerkenfronten, med andre ord. Vi er forøvrig superfornyde med nytt servise fra Ittala, og hun som kjøpte det andre tallerkensettet jublet hele veien ut av gården vår. Facebook altså, kaffeslaberas med finn-funksjon! (Og stakkars Finn.no, de har mista hele rubrikkmarkedet og deler nå slike “torg”-annoner gratis for å ikke miste alt av annonser.)

 

…Oj, der skrev jeg meg helt bort – for en halvtime siden gikk en av budfristene mine ut og jeg må se hvor mye min idfaste form gikk for. Håper vinneren dukker opp som avtalt da.

Parken der vi bor er stor og fin, og favorittstedet til ungene. Det er både fotball / håndballbane og skateramper der, men også husker, sklier og sandkasse. (Velforeninga jobber også med å oppdatere utstyret, men det er en annen historie.) Fram til nylig har jeg lurt på hva parken egentlig heter, men det ante meg at den het noe som likna på Nedre elvebakke – som velforeninga vår. Kort og konsist: Navnet kommer av et gammelt gårdsnavn,  i den øverste delen av Mackbratta, ovenfor Idrettsveien, bygde Mack-familien sitt sommerhus som het Elvebakken.

Forklaringen på navnet er fin, her fritt fortalt, fra det eminente nettstedet http://www.kristintarnes.net: Tromsø fikk handelsrettigheter i 1794, og fikk dermed bystatus. Handelsborgerskap strømmet til byen – for eksempel tyskeren Johan Friedrich Daniel Mack som fikk handelsbrev som kjøpmann. (Bakerbroren hans fulgte senere etter og en av hans sønner starta den ikke ukjente ølproduksjonen ved Macks ølbryggeri.) men altså: Denne J.F.D. Mack giftet seg med Nanna Sabine Klerck, datter av Finnmarks rikeste familie, som bodde i Bossekop, Alta. Dette giftemålet gjorde at J.F.D. Mack fikk råd til å bygge et av Tromsøs fineste patrisierhus nord i Storgata, nå bedre kjent som Perspektivet museum. Flere av de rikeste borgerne i Tromsø bygget seg store landsteder utfor bygrensen, og  Mack sitt sommerhus het Elvebakken og lå mellom Idrettsveien og Conrad Holmboes vei. (Det som nå heter Peter Tessems veg var tidligere Nedre Elvebakken.)

 

 

Klikk på bildene for å komme til en herlig bildesamling fra Perspektivet museum på Flickr.

 

Samme sak forteller forøvrig hvordan disse sommerhusene fikk frodige hager så langt nord, her direkte sitert:

Tromsøborgerskapet hadde hyppige kontakter med kulturen lenger sør i Norge og ikke minst Sentral-Europa, ikke minst takket være den store handelsflåten Tromsø hadde. Og nordover til byen kom mange av de ting borgerskapet trengte for til sin egen manifestering, som tøyer, kjoler, dresser, musikkinstrumenter, servise og annen fin pynt. Damene i Tromsø kunne derfor kle seg i siste mote fra Paris. Denne dyrking av europeisk kultur, ikke minst den franske, som var ledende på flere kulturelle områder, er trolig grunnen til at Tromsø får tilnavnet “Nordens Paris”, Og sammen med klær og andre pyntegjenstander kom også planter og frø, både til innebruk og til hagen, siden hage og blomster også var en viktig del av borgerskapets kultur.

Oppskriftene fortsetter, hui hvor det går. I dag står det Pad Thai på menyen, har du smakt det før? Overraskende enkelt, kjapt og ikke minst godt. Og barnevennlig!

 

• Dagens versjon av Pad Thai er henta fra Rema ettusen, klikk deg kjapt videre her >>

Obs! Jeg dropper løken slik at den er lav på FODMAPs. Og så MÅ man ha med peanøtter som er hakket litt, mums!

 

• Husker du at jeg lærte å lage mat i Thailand? Her kan du lese mer om det – saken inneholder masse digge oppskrifter >>

 

Jeg får daglig mange mailer, telefoner og ikke minst kommentarer her inne om hvorfor jeg blogger og hva jeg vil oppnå med det. Noen ringer til og med på døra for å finne svaret.

 

Neida.

 

Jeg får derimot spørsmål om det innimellom, mest faglig, siden jeg jobber med “kommunikasjon og sånn” og siden lenge har vært superbruker av sosiale medier. Sannheten er at jeg ikke har et godt svar, og det må da være lov? Bloggen ble til da jeg for mange år siden skifta jobb og visste skrivekløen raskt ville komme, og da kunne jeg jo like gjerne sette opp min egen lille kanal for å spy ut deilige ord. Sukk. Ord altså! Jeg elsker å skrive, i hvert fall i perioder. Så derfor finnes denne bloggen. Faktisk er mariesme.no en kombinasjonsblogg; jeg har hatt et domene som het laktoseveien.no også, som jeg lade da jeg opppdaget min laktoseintoleranse og ville lære mer om livet med det. (Bra navn, sant?) Men med den mengden innlegg jeg har, ble det i overkant mye å ha to flater til å knotre ut innlegg, spesielt uten den overordna planen og nødvendige evalueringer undervegs. Så da sendte jeg alle matinnleggene inn her og fortsatte min  blogg om “teknologi og kultur i veven”.

 

Så hvorfor denne bloggen?

Denne bloggen skulle aldri bli en gullgruve, en jobb, en inntektskilde. Denne kanalen er vel egentlig ikke til salgs. Men jeg ville gjerne lære meg mest mulig om blogging og jeg hadde mye på hjertet. Og jeg ville samle informasjon ett sted jeg lett kunne finne det igjen; Reisetips er fort å glemme selv om man selv var opphavet til de for eksempel, og når jeg igjen skulle søke om mammaperm fra NAV var det utrulig kjekt å kunne gå inn i egen guide (og oppdatere den) for å spare tid og frustrasjon. Jeg ville også tilnærme meg selv ny kunnskap, så ved å fortsatt kunne skrive et sted, kunne jeg “leke journalist” (les: jeg har lov til å si det siden jeg er utdannet journalist sånn på ordentlig.) og lære nye ting. (Juhu!)

Bloggen er også en liten kjærlighetserklæring (kliss klass). Han jeg var så heldig å velge som far til mine barn, var og er en helt utmerket ekspert på dette området. Medievitern og interaksjondesigneren jeg tryllet fram til meg selv, skrev som student ved Københans Universitet en oppgave som handlet om blogging for cirka hundre år siden, mye fordi han hadde startet en egen liten snerten weblog. Kult, sant? Han har vært min egen tekniker og til tider min eneste bloggleser. Det er nok litt sant. Noen av innleggene har derimot hatt mange lesere og søkes opp leeenge etter de ble skrevet. Jeg har fått hyggelige kommentarer om at jeg hjalp andre, og blitt spurt om tema i andre kanaler siden jeg hadde satt meg inn i det og skrevet om det her.

Så, der er egentlig svaret: Jeg skriver for meg selv om ting jeg vil lære mer om. Og undervegs har jeg faktisk hjulpet noen. Heia, heia!

 

 

Oj da, glemte sjekke lista over nei og ja produkter for oss som tvinges innom low FODMAP-verdenen før jeg satte igang med middagen i dag. Dagens lærdom: Coscos er nei-mat. I dag slengte jeg det jeg tenkte hørtes godt ut, og som jeg fant i skafferiet, ned i den fortsatt ubrukte slowcookeren vår:

 

• 4 kyllinglår
• den grønne delen til 1 vårløk, i små biter
• 1 boks tomater
• 1 dæsj coscos
• 1 beger med kyllingkraft fra fryseren (jada, vi har sånt!)
• noen cherrytomater
• noen biter chorizo
• en dæsj spisskumin
• noenblader basilikum
• 1 sprut sitron
• tre laubærblad
• salt og pepper
• litt vann
• en dæsj med rødvin
• fersk koriander ved servering
• skulle gjerne hatt et-par gulrøtter i, men det hadde vi ikke i dag

Etter fire-fem timer i croc-poten satser jeg på at dette blir ok nok til en torsdagsmiddag med familien.

 

 

Hva gjorde vi før wifi og 3G – ja, mobiltelefoner? Da vi enda hadde 5-siffers telefonnummer og avtalte å møtes et sted et tidspunkt. Plutselig funka ikke telefonen min i dag, jeg skulle møte noen og mobilnettet var av en eller annen grunn ikke tilgjengelig. Hva om de ringte fra barnehagen? Hva om samboer trengte noe? Hva om hun jeg skulle møte, var sent ute? Små-panikken gikk raskt over i en sånn litt frekk og rampete indre ro, en ro jeg akter å ta med meg på påskeferie etter hvert. Minst mulig surfing og mest mulig hvilepuls; ja, takk! (Men det var godt å få mobilen på nett igjen altså.)

Den står der og vinker til oss og forteller oss hvor godt vi har det – og at mulighetene for forbedring er store og fine. Det durer med minner fra en tid vi som vokser opp i dag ikke kjenner til. Det er en fin anledning til å snakke med ungene og hverandre om hva dagen står for – selv før de er store nok til å surres inn i en verden der kjønn påvirker valg og preferanser (og muligheter – grøss!). Det handler om likestilling, noe vi i denne delen av verden ofte oppfatter som en selvfølge; mine to døtre vokser opp i et hjem der far og mor samarbeider om alle oppgaver i hverdagen – far tar oppvasken like ofte som mor og faktisk er det han som tar med de småpikene på tur og handling oftere enn mor. Jeg har riktig nok vasket bad, klær og tatt oppvasken i dag – men da har han lekt og fjasa med de søte små og i skrivende stund er han på svømmehallen med hun eldste mens hun minste sover i vogna. Takk til de som har kjempet og diskutert for likeverd i samfunnet, i hjemmet like mye som i arbeidslivet.

8. mars er den internasjonale kvinnedagen og målet er å framheve kvinner sin rett til å delta i den økonomiske, politiske og sosiale utviklingen.

• Les mer om kvinnedagen på minstemme.no >>