Kjære Internett, jeg tar en pause fra deg. Jeg har blitt tobarnsmor og det har endra meg både på kort og lang sikt. Nå ammer jeg og drømmer om søvn de minuttene av døgnet jeg ikke tuller og svanser, triller og tryller. Snakkes snart!
Da jeg sist søkte NAV om foreldrepenger under svangerskapspermisjon, lagde jeg en guide til svangerskapspermisjon og fedrekvote hos NAV. Denne kan enda følges, men nå har jeg noen nye nylærte opplysninger som bør deles.
Nytt av året – skryteadvarsel – er deres nye facebookside “NAV Foreldrepenger” som betjenes raskt av kompetente og ivrige ansatte. Bruk den, enten som direkte melding eller på “veggen” deres, med mindre du har konkrete spørsmål om akkurat din søknad / ditt vedtak.
Nytt siden sist
Andre ting jeg ikke skrev om sist / informasjon som er litt oppdatert (1. juli 2014):
Mødre- og fedrekvoten er endret fra 14 uker til 10 uker for fødsler og omsorgsovertakelser som skjedde 1. juli 2014 eller senere. Den totale perioden med permisjon for mor og far forblir den samme (49/59). Siden kvotene blir kortere, vil dette si at fellesukene som kan fordeles mellom mor og far blir lengre enn før.
Fordelingen av periodene etter nye regler ser slik ut:
– 3 uker før termin er forbeholdt mor
– 10 uker mødrekvote til mor etter fødsel
– 10 uker fedrekvote til far
– 26 uker (100% dekning av lønn) eller 36 uker (80% dekning) er fellesperiode som kan tas av begge foreldrene, men det stilles krav til mors aktivitet når far bruker fellesukene.
Totalt for mor og far utgjør dette 49 uker med 100% dekning av lønn (dekningsgrad) eller 59 uker med 80% dekningsgrad.
Obs! Det kan bli dyrt å være sykemeldt
I dag lærte jeg følgende: For all del, ikke bli sykemeldt! Og hvis du, som meg, er så uheldig at du må jobbe redusert under svangerskapet – sett deg inn i reglene for hvordan sykepengegrunnlaget regnes ut – selv om det selvsagt ikke utgjør noen forskjell (les: hvem ønsker vel å være sykemeldt? Ikke jeg!). For visste du at “når NAV skal ta over ansvaret (for eksempel ved utbetaling av foreldrepenger), kan flere forhold bli tatt i betraktning. …Det kan for eksempel bli aktuelt å ta hensyn til tidligere inntekter – før lønnsoppgjør”.
Konklusjon
Hurra for livet, hurra for at vi er heldige som får gå så lenge i permisjon her i Norge – jeg går ut 19. september 2014 og er ikke tilbake i arbeid før 1. august 2015. Wow! Og da tar far over permisjonstiden i 3 måneder til – wow wow! Og så legger vi til våre ferieuker….Norge altså! Men siden det i de fleste tilfeller er kvinnen som tar ut mest permisjon, og som tross alt må bære fram barnet, vil hun både tape penger når det kommer til feriepenger de to kommende årene og hvis hun er så uheldig å måtte få – jeg bare kaster det ut der – kynnere alt for tidlig eller bekkenløsning – rett og slett frarøves lønnsoppgjør grunnet evt. sykemelding i perioden før fødsel.
Nytt familiemedlem, oppdatert post.
I denne lille bloggboblen må det være lov å dele akkurat disse bildene, til tross for at de blir ganske personlige. Alle foto: Marius Fiskum.
2011
3
2014
Snart 4: 51 dager igjen til termin.
4
09.10.2014 kom hun til oss. Hallais, liksom, sjekk ut de små deilgie pikene vi har produsert da! (Nå må vi bare gjøre vårt for at de blir verdens besre borgere av denne planeten vi har fått i oppgave å ta vare på.)
Jeg er ikke kjempeglad i kylling, men de hele man får tak på fra Stange er sjeldent gode. I går helstekte vi `en, neste gang kommer vi til å dele den opp i stykker. Målet er uansett å koke kraft på bena – kraft er en vidunderlig smakssetter. Bonusen er jo at vi i dag låner en annen oppskrift fra denne bloggen, som var stedet for en enkle kraftoppskriften vi fulgte i går. All mat lages fra bunnen av i dette laktosefrie og fruktoseskvetne hjemmet, og ikke alle krydder og eller buljonger treffer godt hos meg. Hurra for kraft!
Prøv, smak, imponer – deg selv!
Dette er oppskriften på den klassiske sursøte thaisuppen, men en enklere variant en den siste jeg la ut. Vi pleier ha reker i, men kveite og andre fisketyper trives godt i denne suppen:
Dette trenger du:
Slig lager du suppen:
Det er litt gøy, dette med blogging og trafikk til (og ut fra) nettsted. Hva kan man lære om brukerne ut ifra Google Analytics? Det er liksom noe helt annet med denne lille bloggen uten tydelig definerte målgrupper – eller mål i det hele og store…Jeg blogger jo kun fordi jeg har lyst og forventer ikke veldig store lesertall (brukertestinga foregår inni mitt lille hode, for å si det slik – hva vil jeg lese om i dag? Da skriver jeg om det selv, så lærer jeg kanskje noe nytt undervegs). Da bloggen ble starta, var det jo fordi jeg hadde behov for å skrive fra meg men begynte i en jobb uten særlig publisering/skriving. Siden jeg er superbruker av sosiale medier og mer enn middels opptatt av både teknologi og kultur (!), bestemte jeg meg for at det var noe jeg burde blogge om, også fordi det var en måte å holde seg oppdatert på. Men så, vet dere, skifta jeg jobb og ofte skriver jeg hele dagen om mange forskjellige tema, og publiseringshungeren avtar. Det viser også nøkkelordslista fra Analytics – dere søker slettes ikke på “sosiale medier” eller nye teknologitrender og kommer inn i denne bloggen, men dette:
Jeg kommer ikke (denne gangern heller) til å tolke dette noe særlig. Det er ikke nok innlegg her eller nok lesere her til at disse treffene kan analyseres for mye. Men jeg kan jo forme en teori, kun basert på egne søk de siste årene: Det er få (ingen) som skriver fyldig og brukervennlig om hva vi med laktose/fruktose-utfordringer kan fylle menyene våre med, det er mange som ikke forstår NAV-systemet når man skal ut i svangerskapspermisjon og det finnes ingen oversikt over selskapslokaler (til leie) i Tromsø. Og vips så fikk denne bloggen en funksjon. Og likevel kommer jeg til å fylle den med helt andre ting også.
Da vi var i Milano for noen år siden, fikk jeg servert et måltid jeg ofte tenker på. Vi klarte ikke bestemme oss for hvor vi skulle spise, så da vi kom til enden av det turistifiserte Navigli-området, gikk vi på første og beste sted. Vi var sultne, kalde og hadde lave forventninger til stedet – det så nemlig ut som hvilken som helst kjederestaurant. Til min store lykke, tok vi feil, Her var det nesten ingen turister, bare to store etasjer med italienske familier som hygget seg. Og maten…oj, den var god! Jeg husker ikke lenger hvem av oss to som bestilte sjømatpastaen, det aner meg at det var min bedre halvdel, men jeg smattet meg gjennom så mye av den som bare mulig. Da den først ble servert, var det med et lokk av tynn pizza-deig, så anretningen imponerte ikke veldig, Vi kakket hull på deigen, og det åpenbarte seg en putrende masse av pasta og sjømat som jeg altså enda drømmer om. Denne oppskriften er nesten like god. Den er basert på en oppskrift på foodnetwork (bildet) men jeg ser de stadig oppdaterer den.
Middag for to personer:
Slik ser de røde pepperflakene ut, hvis du lurte:
På bildet under ser du forskjellen på kruspersille og bladpersille:
Foto: Frukt.no
I flere år har jeg jaktet etter et svar på hvorfor jeg ikke tåler å spise mat. Annet enn ren pasta. Det er på tide jeg deler det jeg har klippet og limt meg fram til, så du slipper tilegne deg denne informasjonen selv. Hvis du opplever dette som en rotete sak med mye tekst, så stemmer nok det; her er det klipp og lim fra eksterne kilder som gjelder.
Aller først: Hva er fruktosemalabsorbsjon og laktoseintoleranse
Det finnes 3 tilstander hvor opptak av sukker er et problem. Fruktose malabsorbsjon er det vanligste, men det samme kan skje med laktose og sorbitol. Sukker altså!
Fruktosemalabsorbsjon er når tynntarmen ikke kan bryte ned fruktsukker i mindre molekyler, slik at det kan opptas i kroppen. Derfor kommer fruktosen ned i tykktarmen hvor den blir omdannet til fettsyrer, karbondioksid og hydrogen. Disse gassene lager ett veldig press der nede, som forårsaker oppblåsthet og smerter (…). Siden fruktosen suges opp av tynntarmen, kalles det malabsorbsjon. I tykktarmen trekker fruktosen til seg væske og medfører mangel på andre næringsmidler som ellers hadde blitt suget opp.
Veldig mange av oss har ulik grad av laktoseintoleranse og fruktosemalabsorbsjon – uten å vite det.
Laktoseintoleranse må ikke blandes med melkeallergi, siden dette er to ulike typer fenomen. Laktoseintoleranse innebærer at kroppen ikke klarer å bryte ned melkesukkeret (laktosen) på grunn av en enzymbrist i tarmen. Laktoseintoleranse er altså ingen allergisk reaksjon, men en reaksjon knyttet til nettopp tarmen. Det er en svært vanlig årsak til at mange ikke tåler melk. De fleste afrikanere, sydamerikanere og asiater mangler enzymet laktose, og tåler derfor ikke store mengder laktoseholdig mat. I Finland regner man med at 15% av befolkningen har laktoseintoleranse, mens i Norge har mellom 2 og 8% av oss “testa positivt” på allergitester/intoleransetester.
NB! Vi trenger kalsium og vitaminer i kosten, det skriver jeg ikke noe om i denne saken men bør nevnes. Kutter du alle meieriprodukter / frukt må du sørge for å få i deg nødvendig kosttilskudd.
Hva kan du og jeg (ikke) spise da?
Dette sier lommelegen ved Henriette Walaas Lindvig:
Visste du forresten at den ingrediensen som står først på en matvare, er den som det er mest av?
Ett tips til: Stress / anspenthet og utilstrekkelige mengder søvn kan bidra til mage-tarmsymptomer.