En fotografisk anbefaling:

Du trenger:

3 paprika (en gul, en grønn og en rød), 3 fedd hvitløk, litt purreløk, olivenolje til fresing, 3 gulrøtter i strimler, 1 pakke kremfølte, fisk nok til 2-4 personer (gjerne hvit og rød), fiskekraft eller buljong,  maizenna, safran eller karri.

Fremgangsmåte:

1. Først freser du paprika og løk i olivenolje.
2. Tilsett så en god dose karri eller safran samt fiskekraft eller fiskebuljong (5 dl eller mer) og en av gulrøttene. Har du stavmikser så kjører du den igjennom basen nå.
3. Tilsett så resten av gulrøttene, fisken og fløten og la dette blir varmt men ikke overkokt.

Dette tar maks 20 min om du er rask å kutte! Server gjerne med godt brød.

• For flere oppskrifter på fiskesuppe, besøk godfisk.no>>

Oj, oj verden! Lenge har jeg ønska å kunne bestille matvarer hjem, og nå kan også vi nordboere få Godt levert på døra! Vi tester herved ut 3-dagersmenyen og slik ser den foreløpig ut:

(Okey, det i midten er utsikten og ikke innholdet i dagens budleversnse. Men Tinden er på en måte også til å spise opp?)

Dette blir en veldig annerledes matanbefaling. Det må bare bli sånn, den ble slukt på en fin dag med de beste folka, etterfulgt av luftetur på byens beste kafeteria; Perez. Faktisk.

Så, i går serverte jeg først en sprudlende datter til foreldrene mine, som sprudlet minst like mye for å få tilbringe ett døgn med henne igjen. Og jeg sprudla, for det er noe helt eget med en fridag nå som man ikke har så mange av de. Men så satt jeg der i bilen, alene, og lurte på hva man bruker sånn ekstra tid til – bortsett fra å sosialisere seg senere på kvelden. Så jeg fant frem internett (min gode venn) og stakk innom butikken. Hva hadde jeg ikke laget før men synes jeg burde lære meg? Risotto vel.

Denne uken kom en ny tjeneste til Tromsø, Godt levert har endelig etablert seg her og byens borgere hopper av glede. Vi valgte leveringsdato fra neste uke av bortreist-årsaker, men i mens fikk jeg følge med på hva andre kokkelerte frem utover de sene høstkvelder. Risotto var på ukens meny og det var jo noe jeg måtte mestre. Jeg lånte denne oppskriften og anbefaler den herved videre. Ei god venninne var i byen og siden vi uanset skulle møtes, brygget jeg frem en meny henne (og samboer) verdig; Lammeskank med risotto (ja, det passer sammen faktisk) etterfulgt av sjokoladekake med krem. Jadda. Rammen satte seg helt selv; vi bor like ved Valhall der Døgnvillfestivalen utartet seg, og alle som skulle dit vandret forbi oss. Pludder og sang med ljomende bakgrunnsmusikk var deilig. Korpsmusikerne som skravlet seg forbi mens våre alles stolthet Violet Road herja scenen var et bonuskrydder. Takk for maten, dagen smakte godt!

Jeg har alltid sagt jeg ikke vil bo i Oslo. Men dra på besøk dit, å bare være en av mange – det er noe helt annet. Faktisk så er jeg veldig glad i byen, bygningene, parkene, trikkene og ikke minst gatene. Og i går fikk jeg igjen vandre, se på og snuse meg igjennom byen. Og smile. Takk for at du finnes, jeg digger deg Oslo!

Sol og regn og vinter og vår! Takk til dere som tar regndansen en helt annen plass, i år nyter vi både en og annen solglimtdag i nord.

Bildedryss av familien. Jadda.

Ok, så var det en ganske så stor ting jeg utelot i forrige innlegg. Vi åt og drakk og alt det der, men mest av alt skulle vi på konsert. Med Neil Young og Crazy Horse. Og hva kan man si om det? Litt nytt, litt gammelt, litt unreleased, mye (MYE) gitar, litt munnspill og bare helt fantastisk! Neilern altså, han rocker!

I dag har gjøremålslista sneket seg nærmere og nærmere mot nullstreken, sånn på privaten i hvert fall. Etter tidenes rydde-leke-vaske-leke-dag så straffet vi oss selv med grillmat-galore med indrefilet og annet snop, spratt en rødvin helt uplanlagt…og like etterpå fikk jeg et sjeldent innfall om å slenge sammen sjokoladefondant til kaffen. (Kaffe pleier vi vel egentlig ikke heller tylle i oss på hverdager etter middag, vi søvnløse småbarnsforeldre. Men er det utskeielser på gang, så er det!)

Fondanten var enklere enn ellers, oppskriften sneik jeg til meg fra selveste Tine (her elegant fotografert fra barnets tallerken):

• 25 g mørk sjokolade
• 25 g TINE Ekte Meierismør
• 1  egg
• ¼ dl sukker
• ¼ dl hvetemel

Slik gjør du

• Til denne oppskriften på sjokoladefondant, trenger du porsjonsformer (4 – 5 stk). Forvarm stekeovnen til 220 °C.
• Del sjokoladen i biter. Smelt smør og slå det over sjokoladen. La stå 2 – 3 minutter til sjokoladen har smeltet. Rør smør og sjokolade lett sammen.
• Visp deretter egg og sukker lett og tilsett sjokoladeblandingen. Pisk kraftig til en jevn røre. Sikt over melet og rør det forsiktig inn.
• Fyll formene ¾ fulle. Sett dem på bakeplaten og stek ca. 8 – 10 minutter, nederst i ovnen. NB! Steketiden kan variere i forhold til type ovn, så test gjerne med én først.

Smør ble  erstatta med Melange uten melk og salt….men det gikk likevel bra. Kinna er småsolbrente og magen fulla av kjøtt og sjokolade-mums…sukk!

Ein ny vår

Da eg gjekk til arbeid i dag tidleg, hadde eg på meg småsko for fyrste gong i år. Sidan oktober har eg pressa føtene mine ned i store, varme vintersko og likevel frose på beina. Eg nærmast hoppa heile vegen; nedover berre fortau og slitne trapper som har vore dekt av snø og kulde sidan i fjor. Nesten som føtene mine, overdriv eg til deg no. Det sildra vatn som små klisjéfylte gledesbekkar ned i kvar ein sluk – slukar som har halde auga sine lukka i fleire månader og endeleg fekk opne dei igjen.

Så der gjekk eg, hoppa, meiner eg, og tenkte på denne teksten eg skulle skrive da eg kom på jobb. Han skulle ikkje nødvendigvis handle om typiske jobbgreier som eg pleier å skrive, slikt som pressemeldingar eller nyheiter om forsking, men om kva som helst anna som eg ville skrive om. Så da blei det desse føtene da, som var så glade at dei slapp å drasse på svære støvelettar.

Ja, og den fine, store gravemaskinen som saman med føraren sin tok med seg snø som også var ferdig for vinteren og lasta han over i en stor lastebil. Hurra! sa eg. Og sjølv om eg smilte ekstra til mennene som sat i kvart sitt køyretøy tidleg ein morgon, såg eg at også dei var ganske lei denne lange vinteren som vi ikkje torde håpe på at skulle bli til vår. Men det blei han altså; i dag. Så da tenkte eg at dette sikkert var den beste dagen dei hadde på jobb i år, det ville eg synast i alle fall.

Heilt ute på kaia i Tromsø ligg kontora våre. Denne dagen sprudla og skvulpa både hav og menneske. Jau, vi er så lettlurte, vi nordbuar, for her kjem sola og flørtar litt med oss, og kva gjer vi? Jo, vi hoppar.

Eg hoppar. Og plutseleg, nett no, så har eg gløymt korleis det var seinast i helga med vinter og all denne snøen som ikkje lenger er her. Og eg har småsko på meg. Og eg skriv ein tekst på nynorsk. Å skrive denne teksten i seg sjølv vart som en eigen ny vår for meg. Eg skriv nesten aldri nynorsk lenger, i alle fall ikkje når eg skriv om noko anna enn IKT i utdanninga. Ferske, svarte ord på kvitt papir kan ein også bli glad av! Det er jo derfor eg jobbar med kommunikasjon og formidling, men tenk at eg skulle gløyme kor gøy det er med ny-gamle ord som berre ligg der inne godt innesnødd i hjernen og berre ventar på å få komme ut? Eg elskar ord. Og småsko. Og våren:

Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
(Olav H. Hauge)

Velkommen, du vårlege onsdag, eg har venta på deg. Og småskoa mine.