For ikke lenge siden, hadde vi nok en samtale om “rosabloggere” etter en kommentar i lokalavisa. Saken gikk ut på at bloggerne nå ikke bare har annonser rundt om på sidene med inntekt til plattformene sine driftere (som blogg.bo), men oftere og oftere skriver betalte innlegg om produkter som leserne deres absolutt bør prøve. Samboer konkluderte kort og konsist: Det som har skjedd, er at bloggerne selv tjener på den jobben de gjør – de er smartere!

Facebook sin “liker”-funksjon funker bra for meg, så når Pinterest er gir meg muligheten til å “like” og eller dele favorittfunn på nett, så tester jeg gjerne den muligheten ut. Andre bruker Pintrest sine “pinboards” til å planlegge sine bryllup, dekorere hjemmene sine, og organisere sine favorittoppskrifter. Som Pintrest skriver på sine hjemmesider, noe omskrevet: “Bla i pinboards som er laget av andre mennesker. (…) for å oppdage nye ting og få inspirasjon fra andre som deler dine interesser.” Lek deg sammen med meg davel!

Frøken Fryd nærmer seg 6 måneder, og vi kan straks innføre enda fler matsorter – hurra for middagsmat! (Vi har jobbet med smaksprøver siden hun var 4, men nå begynner griseriet og kosen på en ny måte.) Vi fikk utdelt en bok av helsesøster som også inneholder noen fine oppskrifter som jeg tenkte lese på denne lyse søndagen mens de andre to i familien lufter seg og vogna, men fant den også som nedlastbar pdf. Les og lær om du vil, det skal jeg.

Noen fakta fra heftet:

• Når spedbarnet er seks måneder gammelt, bør fast føde gradvis introduseres som tillegg til morsmelken, slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes.
• Kumelk kan brukes i mindre mengder i matlaging mot slutten av første leveår (ca. 10 måneders alder).
• Den første middagsmaten: Kan være  mos av kokt potet sammen med gulrot, blomkål, brokkoli eller kålrot. Etter den første tiden med smaksporsjoner bør poteter og grønnsaker suppleres med kjøtt og fisk, ev. bønner eller linser, for å få et måltid som er ernæringsmessig fullverdig. Fra seks måneders alder kan du gi litt usukret fruktsaft eller juice.

• Mat du bør vente med å gi: Honning skal ikke gis til barn under ett år fordi den kan inneholde sporer som kan utvikles til botulisme-bakterier i barnets tarm. Grønnsakene spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder mye nitrat som kan omdannes til nitritt. Kumelk kan i spedbarnsperioden fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten og bør som hovedregel ikke brukes som drikke og i grøt det første leveåret.

Igår lagde jeg foccacia og aioli på en liten time, takket være bloggen Som mine dager og kokeboka.net (via Dagbladet og Viestad). Hva gjorde vi før internett?

Igår testa vi Martha sine pom poms, og jammen gikk det radig å lage opptil flere kreasjoner. Bordpynt: Check!

Du trenger silkepapir, blomstertråd og en saks.

1. Brett papiret som et trekkspill, 8 lag av gangen.
2. Klipp av begge endene (rund er best) og fest tråden i midten som feste.
3. Trekk ut lag etter lag…
4. ..og vips så har du laget din egen pom pom! (Hovedpersonen selv var flink til å ødelegge på 1-2-3 også, men det er fotografens feil, som tenkte det ville vært morsomt å legge henne midt oppå alle kreasjonene.)

Eller var det jeg som hadde flytta inn i hennes univers? Navnefesten til Frøken Fryd nærmer seg, og jeg henter ideer mange steder. Men denne Martha, altså – hun kan mye bra!

(Klikk på bildene for å se hvordan nydeligheten er laget.)

Da Samboer bikket de magiske tredve, fikk han en konvolutt med et “Kiva-gavekort” fra en kamerat. Dette viste seg å være et mikrolån fra et verdensomspennende nettverk av mikrofinansinstitusjoner der enkeltpersoner kan låne ut så lite som $25 til å hjelpe andre skape muligheter over hele verden. Kiva er en non-profit organisasjon med mål om å koble mennesker gjennom utlån for å lindre fattigdom. Han har siden den gang lånt de første pengene ut til mange ulike prosjekter, og får beskjed digitalt når pengene tilbakebetales – så han kan låne de ut videre. Det ga mersmak, så han ga et beløp til sin far forrige jul, og samtidig kjøpte han enda flere Kiva-dollar som kunne lånes ut. Her sitter han i stua vår og følger med på frøken x i y land som starter ei sjappe som brødfør både henne og flere andre – og så kan han gjøre det samme på nytt og på nytt for andre.

Noen oppdaterte Kiva-tall:
Samlet verdi av alle lån gjort gjennom Kiva: $ 279 619 350
Antall Kiva-brukere: 1.078.023
Antall Kiva-brukere som har finansiert et lån: 681326
Antall land med Kiva-långivere: 216
Antall entreprenører som har fått lån gjennom Kiva: 715909
Antall lån som har blitt finansiert gjennom Kiva: 366721
Prosentandel av Kivalån som har blitt gjort til kvinnelige gründere: 80.48%
Gjennomsnittlig antall lån per Kiva Långiver: 7,90

Klikk på bildet for å se video om hvordan i all verden dette med mikrolån funker.

Det spaserer godt påkledde tosomer og tresomer gjennom den store parken bak huset vårt. De diskuterer og deler alle den lette gangen. Klokken er 10.30 på en lørdag, og jeg skjønner hva de gjør: De snakker om sola, om fantastiske Tromsø og om filmfesten de skal ned på. Magesuget over at det endelig lysner og gulner mot sør (det er nemlig den sjeldent energigvende merkedagen idag, soldagen) sammen med rytmen og klangen fra folkeklynger over hele byen kan ikke beskirves. Jo, forresten: Lykke. Jeg liker festivaler, jeg liker å jobbe for festivaler, jeg liker å gå på festivaler. Og da bor vi i riktig by og har valgt riktige bestemødre: Full dekning hver eneste dag har vi fått, takket være e kabal med matings og sovings av barnet som enda er for lite til å få delta i et av livets høydepunkter.

Nytt av året, bør nevnes, er den nye sosiale funksjoen på nettsidene til festivalen (de stadig nevnte Ramsaltgutta står bak i tett samarbeid med Tank-gjengen) der man enkelt kan se hvilke filmer andre Facebook-venner skal få oppleve – en nyttig og effektiv måte å dele filmopplevelser på. Ja, og kalenderfunksjonen som gjør at mine valgte filmer kan lastes ned i min smarttelefon…ikke at jeg ville glemt å gå på noen av filmene, men det fornkler for eksempel bestebarnevaktkabalen stort.

Hurra for TIFF, det er en strålende tid!

(Tidligere innlegg om TIFF i denne bloggen.)

Siden jeg ofte plaprer i vei om det O så store internett, får jeg en del henvendelser om hvordan man lager hjemmesider/hva man må huske på. De fleste vil ha det utført (gratis og) effektivt, og ikke alle har gjort seg opp konkrete tanker om hvorfor de ønsker et nettsted. Jeg har en stund jobbet med en bestillerguide til nye hjemmesider, men fikk plutselig tips om at www.nettredaktor.no (v/Nina Furu) har alt du trenger – så da tipser jeg gjerne videre!

Disse punkter hører så hjemme i det endelige kravspekket/bestillingen:

1. Hva har dere fra før? Detaljer som hva selskap/produkt heter, eksisterende grafiske profiler, evt. hjemmesider idag (hva funker/funker ikke her?), noen linjer om selskapet/målgruppen, evt. premfriftsplan, økonomiske rammer, kontaktpersoner for f.eks innholdsoppdatering samt tanker om hva de nye sidene skal oppnå (hva er de ulike strategiene til selskapet?) hører hjemme i kravspekket.
2. Innhold/skal du ha publiseringsløsning/hvem skal oppdatere sidene etter at de er lansert? Med innholdet menes rett og slett det nettstedets lesere ser på sidene. Både innhold og form/design/funksjonalitet på sidene påvirkes av deres webstrategi (en kort beskrivelse av konseptet for deres sider, gjerne med endelige wireframes og eksempeltekster/bilder) NB! Målgruppen er veldig sjelden deg selv, men mange bygger innhold som at det var det. NB 2! Mange bedrifter lider av nyhetssyken; det du anser som nyeht er kanskje ikke superviktig for den som besøker nettstedet dit, den personen som oppsøker sidene for kontaktinformasjon og referanser heller enn nyhet om f.eks styremøtet forrige uke.
3. Så til det jeg har mest erfaring fra: Tekster skrevet for nettsider! Både form og vinkling skiller seg her fra tradisjonelle tekster; kort, konsis og fengende fra første stund er stikkord.
4. Design: Hvordan skal sidene se ut?
5. Domene: adressen til siden din. (For eksempel www.mariesme.no.)
6. Webhotell: For at andre skal ha tilgang til sidene dine, må sidene ligge på en server du kjøper eller gjennom å leie leie plass på et webhotell.
7. Implementering av design/plattform – hvem tar seg av det tekniske bak?

Eksempel 1 på hva du bør lese på nettredaktoren.no, strategi:

De vellykte nettstedene er de som har forankring i bedrinftens øvrige strategier, spiller sammen med bedriftens øvrige medietiltak og har et klart konsept. Disse tingene må du vite før du starter:

• Målsetting : Hva er målet med å opprette nettstedet?
• Konsept : Hvordan skal webmediet benyttes til å oppnå disse målene?
• Målgruppe : Hvem retter nettstedet seg mot?
• Budskap : Hva skal man kommunisere til målgruppen?
• Konkurransefortrinn : Hva skal få målgruppen til å komme til nettstedet/foretrekke nettstedet fremfor konkurrentenes nettsteder?

Eksempel 2 på hva du bør lese på nettredaktoren.no: Hvordan skrive for web

• Skrive for nettavis – for deg med hyppig oppdatert, nyhetspreget innhold.
• Skrive for informasjonsweb – for deg med informasjon som dreier seg om ett eller flere fagfelt/emner.
• Skrive for produktweb – for deg som driver nettbutikk eller har et produktorientert, kommersielt nettsted.

Les og lær!

Følger stadig med TNS Gallup sine tall og tolkninger om oss internettbrukere. Tenkte dele noe av deres info her idag:

Aldersgruppen 20-29 år streamer mest

“Er du villig til å betale for følgende papiravisers nettutgave, dersom disse kun blir tilgjengelig om du betaler for det?”

Offisielle brukertall fra Norsk InternettPanel (NIP) for oktober 2011:

Litt utdatert, men likevel spennende: