Hva er egentlig sosiale medier?

Jo, DETTE er en variant. Jeg fikk en henvendelse på Twitter idag, om jeg ikke hadde en presentasjon eller definisjon liggende om sosiale medier – og det hadde jeg jo ikke. Eller, jo det har jeg – men siden det er en stund siden jeg holdt innlegg om emnet, er mye utdatert. Utviklingen og mangfoldet har eksplodert de siste årene, og det er det brukerne selv som sørger for. Sosiale medier er nemlig en arbeidsmåte og kommunikasjonsform;

Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig å dele informasjon, videreutvikle egne og andres idéer, og innhente kunnskap på en ny måte.

Sosiale medier skiller seg fra tradisjonelle medier som er avsenderkontrollert, ved å være mer uformelle og brukerstyrte. De beskrives gjerne som massenes medium der skillet mellom produsent og konsument er visket ut.

Det aner meg at dagens Twitter-henvendelse hadde med produsent og ikke konsument å gjøre. Det er lov å prøve seg frem, men med en strategi i bunn og kompetanse om eget marked og potensielle/eksisterende kunder, blir budskapet mer relevant for begge parter. Sosiale medier er en fantastisk måte å nå andre på, med gode dialoger og informasjon til den som vil dele og motta om det meste -såfremt man ikke missbruker kanalene og sender ut ren reklame og eller glemmer å faktisk høre på hva andre har å melde. Så enkelt kan det sies, men så komplisert er det. Og gøy!

 

Tre nøkkelord som kan hjelpe deg å lykkes med sosiale medier:

  1. Relevant: Unngå at brukerne oppfatter statusoppdateringer/innlegg  som spam – er de for hyppige, er de irrelevante, er de ikke troverdige, er de ikke interresante, eller oppleves de ikke som nyttige, oppfattes de som reklame osv. så er det stor fare for at brukerne ikke lenger følger deg.
  2. Interessant: Kjør konkurranser som genererer diskusjon og får brukerne til å dele eksempler som motiverer andre – og få de til å vise deg hvordan deres produkt/tjenester brukes.
  3. Dialog: Les hva brukerne sier på Facebook, YouTube, Twitter og andre steder – og lytt til evt. behov. Det er også viktig å vite når du skal svare – og når du ikke skal det.Sosiale medier handler om den gode samtalen, og ikke bare online.

Eksempel på sosiale mediekanaler:

Stadig fler av oss blir “avhengige” av smarttelefonene og nettbrettene våre, og vi surfer på nett og innom sosiale merdier mye mer enn før – også takket være slike dingser.TNS Gallups InterBuss er en kvartalsvis undersøkelse som følger den digitale medieutviklingen kontinuerlig gjennom å måle norske personer og husstanders bruk av Internett og teknologi.

Kunnskap om medieutviklingen svært viktig for å få innsikt i hvordan du best når ønsket målgruppe med ditt budskap. Medievaner er i endring. Blant annet bidrar utbredelse av stadig flere mobile enheter til at befolkningen har tilgang til digitalt innhold på stadig flere plattformer i stort sett alle situasjoner og tider av døgnet.

 

(TNS Gallups InterBuss 3. kvartal 2011.)

 

Et ekstra tips: Ta deg tid til å velge det teamet som har ansvaret for å publisere i deres sosiale mediekanaler. Det handler nemlig ikke om kvantitet, og de som måtte ha praktisk erfaring bør velges over “hvem som helst med mye ledig eller avsatt kalendertid”!

 

Liten oppdatering: Mye flott statistikk fra 2011.

Guide til handling av babyting før baby flytter inn

5. august håper vi å treffe verdens fineste lille menneske, som akkurat da plutselig trenger mye annet enn luft og kjærlighet. Siden alt dette er helt nytt for oss, og systematisk og praktisk annlagt som jeg er, har jeg sakte men sikkert begynt på en handleliste (gjennom andre delte lister på nett) som vi vil prosessere når tredje trimester nærmer seg enda litt mer – helst på FINN og gjennom venner. (Ja, selv størrelser er uforståelige for oss enda.) Listen legges ut på bloggen i etterkant – oppdatert.

 

 

 

KLÆR

Vi skjønner at Nøstebarn er de som har de beste pysjene – vi fikk tak på brukte.

 

Litt babyklær i størrelse 56 og 62 – bodyer og heldresser er fine på de nyfødte siden de er behagelige og praktiske. Tynne og myke luer, votter og sokker som varmer er viktig. Du trenger også noen nattdrakter, vaskekluter, bildress og kanskje utedress.

 

 

NATTLYS

(Nå som jeg legger dette ut ser jeg dette punktet – vi kjøpte aldri en sådan og det gikk helt fint for oss.)

 

 

BILSTOL

Bilstol fra 0 kg+. Sett deg inn i de ulike stolene tidlig og hør med venner og kjente – ikke alle er like gode å sitte i for disse minimenneskene.

 

SENG

Vi kjøpte brukt sprinkelseng men ny madrass (pluss tisselaken osv.) og saueskinn (fra KID).

 

VOGN

Vi kjøpte ny for slikt utstyr blir litt slitt etter et (eller flere) barn har bodd inni det i sin periode- Husk yggnett for å holde unna både mygg og katter. Vi har nesten ike brukt stelleveska, har en liten snerten sak (evt. brødpose) med ett skift, noen våtservietter og to nødbleier i vogna heller.) Inni vogna sover Frøken Fryd i sin egen lille dunpose og på ekstra kalde dager surrer vi henne godt inn i babytepper.

 

BABYCALL

Babycall – mange koster mye men funker dårlig – hør med andre hav de er fornøyd med.

 

VIPPESTOL

Vi kjøpte brukt og Frøken Fryd elska sin.

 

BABYGYM

Etterhvert blir det stor stas å legge nurket fra seg for god lek.

 

AMMEPUTE

Blir brukt mest av alt vi har anskaffet – både til matings og smålurer.

 

 

STELLEBORD

Vi har stellematte på vasemaskinen bare.

 

 

TÅTEFLASKER/PUMPE

Kanskje tar babyen flaske allerede etter de anbefalte 4 ukene der man ikke skal prøve engang…det var veldig deilig de månedene Frøken Fryd ville ta flaske. Pass deg for pumpinga, dermot, med mindre du ønsker å øke produksjonen drastisk.

 

 

BÆRESELE

Vi arvet en Bay Bjørn, en flott avlastning for armene både på reise og når man steller i huset på dager babyen helst ikke vil ligge alene.

 

 

BLEIER

Ha noen 1-erbleier liggende, de vil trenges.

 

 

God jul uten God Jul

Så nærmer vi oss høytiden igjen, dere, og enkelte av oss får straks sjansen til å hevde at vi mestrer enkelte skriveregler bedre enn…enkelte andre. Mine nye venner i Riksmålsforbundet kom meg i forkjøpet og skrev om det årlige mystiske fenomenet her. Vi ønsker dere en god jul og et godt nytt år, heter det nemlig:

Hovedregelen for bruk av stor og liten forbokstav er jo at det er stor bokstav kun først i en setning, med mindre setningen inneholder et eller flere egennavn eller andre ord som skal ha stor forbokstav, da.

Når det gjelder skrivemåten av (godt) nytt år, skal nytt og år skrives hver for seg. Man kan gjerne si (…) at nyttår (skrevet i ett ord) dreier seg om nyttårsaften og nyttårsdag, eller noe mer generelt om nyttårsskiftet.

 

En gang sa en smart, rutinert kvinne at “jeg vet det skal skrives med små forbokstaver, men jeg bruker store rett og slett fordi det ser bedre ut.” Det er jeg ganske uenig i, som du kanskje skjønner av denne posten. Om jeg får velge, vil jeg heller ha smileansiker på årets julehilsen :)

 

Nye fremtidsplaner

Denne høsten ble enda mer spennede enn tidligere forventa; Frøken Fryd flytta ut av magen og inn i livene våre, og under persmisjonen fikk jeg en helt fantastisk mulighet til å skifte jobb. Jeg har stortrivdes i Avikom, først som innleid hjelp og så som ansatt, gjennom de siste 7 årene. Etter endt mammapermisjon i mars blir jeg likevel ikke lenger å finne i Seminarbakken 4, men på et helt annet kontor med en helt ny kollega. Sammen skal vi utgjøre Tromsøkontoret til en sjeldent fantastisk organisasjon men en haug flinkiser og spennende kunder.

Denne bloggen vil nok eksistere videre i sin helt egne sporadiske form, men jeg går på en måte tilbake til den publiserende verden og dermed er sirkelen på mange måter også slutta; mariesme.no-domenet ble kjøpt da jeg ikke lenger publiserte i det daglige men visste behovet for å skrive innimellom virkelig ville melde seg.