Tromsø, byen i våre hjerter, vi bryr oss om deg også.

Vi gikk forbi denne valgplakat-resten idag. Vi bor altså i byen som bryr seg – men om hva? Og kan en by bry seg? Hva er en by? Menneskene som bor i byen utgjør byen, og vi bryr oss om byen. Og vi bryr oss…

Hah! Der var du jo, sola mi. Og di. Jeg myste litt, vi myste litt og gliste mye. Takk for lånet, på gjensyn.

Så nærmer vi oss høytiden igjen, dere, og enkelte av oss får straks sjansen til å hevde at vi mestrer enkelte skriveregler bedre enn…enkelte andre. Mine nye venner i Riksmålsforbundet kom meg i forkjøpet og skrev om det årlige mystiske fenomenet her. Vi ønsker dere en god jul og et godt nytt år, heter det nemlig:

Hovedregelen for bruk av stor og liten forbokstav er jo at det er stor bokstav kun først i en setning, med mindre setningen inneholder et eller flere egennavn eller andre ord som skal ha stor forbokstav, da.

Når det gjelder skrivemåten av (godt) nytt år, skal nytt og år skrives hver for seg. Man kan gjerne si (…) at nyttår (skrevet i ett ord) dreier seg om nyttårsaften og nyttårsdag, eller noe mer generelt om nyttårsskiftet.

 

En gang sa en smart, rutinert kvinne at “jeg vet det skal skrives med små forbokstaver, men jeg bruker store rett og slett fordi det ser bedre ut.” Det er jeg ganske uenig i, som du kanskje skjønner av denne posten. Om jeg får velge, vil jeg heller ha smileansiker på årets julehilsen

 

Denne høsten ble enda mer spennede enn tidligere forventa; Frøken Fryd flytta ut av magen og inn i livene våre, og under persmisjonen fikk jeg en helt fantastisk mulighet til å skifte jobb. Jeg har stortrivdes i Avikom, først som innleid hjelp og så som ansatt, gjennom de siste 7 årene. Etter endt mammapermisjon i mars blir jeg likevel ikke lenger å finne i Seminarbakken 4, men på et helt annet kontor med en helt ny kollega. Sammen skal vi utgjøre Tromsøkontoret til en sjeldent fantastisk organisasjon men en haug flinkiser og spennende kunder.

Denne bloggen vil nok eksistere videre i sin helt egne sporadiske form, men jeg går på en måte tilbake til den publiserende verden og dermed er sirkelen på mange måter også slutta; mariesme.no-domenet ble kjøpt da jeg ikke lenger publiserte i det daglige men visste behovet for å skrive innimellom virkelig ville melde seg.

Datter i størrelse 68 tester bobledress i størrelse 80. Englevingene blir mye større da!

Jeg er en ekte Tromsøværing, selv om jeg er født i et annet land av foreldre som kommer fra Oslo. Jeg snakker riktignok klingende Tromsødialekt når jeg velger det, og etter en søken har jeg funnet uendelig mye slekt her oppe. Jeg føler meg som en Tromsøjente, og er stolt av det. Men er jeg per definisjon en ekte Tromsøværing å regne? Her er en liten sak om temaet, hva tenker du – er jeg og du ekte Tromsøværinger? (Sjekk kommentarfeltet!) Og betyr det noe, så lenge vi bygger og bor her i samme fine symbiose?

Her er altså mitt livs beste bakeverk, avbildet i adventmodus. Marius Fiskum, du er flink til å ta bilder du!

Så var vi der igjen, ved enden på årets sol-vise. Frøken Fryd og jeg triller på oss mot til å møte mørketiden.

Vi Tromsøborgere vet at a) det er ganske kjipt de første ukene i mørketida, og b) mørketida bringer så himla mye lys og glede her i nord at det bare er å glede seg!