Disse ord/bilder er henta direkte fra NettDoktor.no fordi dette forklarte det meste man trenger å vite/forstå:

Hva er melkesukkerintoleranse?

Melkesukkerintoleranse (laktoseintoleranse) er en tilstand hvor man får diaré fordi man ikke kan nedbryte melkesukker i magetarmkanalen. Melkesukker vil derfor gjære i tarmen og forårsake magesmerter, diaré og oppblåsthet.

Hvorfor får man melkesukkerintoleranse?

Melkesukker (laktose) er en sukkertype som finnes i melk. For at melkesukkeret skal tas opp i tynntarmen må det spaltes i 2 deler. I tynntarmens slimhinne finnes et enzym (laktase) som er ansvarlig for denne spaltningen.

Hvis melksukkeret ikke opptas, binder det vann som gir diaré. Videre passerer det uspaltede melkesukkeret ned til tykktarmen, hvor det forbrennes av tarmbakteriene. Denne forbrenningen fører til utvikling av luft (magerumling, promping).

Alle barn har særdeles god evne til å oppta melkesukker (heldigvis!). I løpet av oppveksten nedsettes denne evnen.

Hos mennesker med laktoseintoleranse er evnen til å spalte melkesukker nedsatt.

E-post til Tine ang. deres utvalg av laktosefrie produkter:

Heisann,

forrige uke fikk jeg påvist laktoseintoleranse. Hjemme i Tromsø fant jeg kun ett produkt fra dere som var uten laktose, og jeg fant fort ut at dere rett og slett ikke har satset på dette i deres sortement. Da jeg i helgen var i Sverige, fant jeg til min store glede en rekke produkter som gjør at jeg, om jeg hadde bodd i Sverige og ikke i Tromsø, kunne ha fortsatt å leke meg på kjøkkenet med like stor glede og letthet som før. Derfor lurer jeg nå på hvorfor vårt naboland gir sine innbyggere dette tilbudet samt om dere har planer for å utvide vår livskvalitet ved hjelp av nye produkter (som smør, creme freshe osv.). Det ville også vært supert om dere kunne informere om hvilke oster som har minst laktose – i Sverige har de mange vellagrede som jeg tåler og det har jo sikkert dere også?

Informativt svar fra Tine ang. deres laktosefrie produkter:

Laktosereduserte og laktosefrie produkter fra TINE

Vi takker for din henvendelse på internett.

Vi setter stor pris på innspill fra våre forbrukere. Vi kan godt forstå skuffelsen over sortimentet her i Norge av laktosefrie/reduserte produkter, da naboland som Sverige har et mangfold i forhold. Forekomster av laktoseintoleranse i Norge er anslagsvis mellom 2 og 5%. TINE kan i dag tilby av laktosefrie produkter: Biola småflasker, TINE Laktosefri Lettmelk og TINE Laktosefri Matfløte. Når det gjelder ost er det svært små mengder laktose i hvitost, da det meste av laktosen brytes ned under osteproduksjonen og lagringen. Vi snakker om 0-0,5 gram per 100 gram vare. Din tilbakemelding er nyttig for oss med tanke på å kartlegge behovet i markedet og blir videreformidlet vår avdeling for Forskning og Utvikling, samt Merkevaresjef i TINE Markedskategorier. På denne måten blir ditt ønske tatt med i den videre vurderingen av vårt sortiment. Du kan se en fullstendig oversikt over laktoseinnhold i TINEs produkter på våre nettsider: http://www.tine.no/page?id=355. Takk for at du kontaktet oss.

Har du andre spørsmål om TINE eller TINEs produkter, kontakt oss gjerne igjen. TINE Forbrukersenter treffes på telefon 800 35 999, eller på vår internettside www.tine.no. Ønsker du nyttig informasjon om sunn kost og livsstil, kan du følge våre ernæringsfysiologer på sunnhetsbloggen: http://sunnhet.wordpress.com/

Med vennlig hilsen
TINE SA

Dette innlegget handler ikke om kultur eller teknologi, og er ei heller en søt symbiose av noe som helst. Jeg utnytter bare min mikro-plass i webben til å potensielt frembringe gode ideer fra andre med samme behov som meg: Melk.no forteller: Laktoseintoleranse skyldes mangel på enzymet laktase som splitter laktose (melkesukker) til glukose og galaktose.

Diagnosen laktoseintoleranse kan stilles ved at man gjør en såkalt laktosebelastningstest. Laktoseintoleranse. Med stor forbokstav, velfortjent. Jeg er positiv til det meste, nå også laktose, viste det seg igår etter min laktosebelastningstest. Men for en befrielse!  Gjennom en god venninne, som er så uheldig at hun er hyperallergisk både til laktose og soya, har jeg de siste årene smakt på mye som er laget uten smør, følte og andre godsaker. Og det finnes faktisk mye godt/alternativtdere ute-  det er bare å sette igang.Har DU noen forslag til meg? Ja?

Dagens tips: Buffalo-ost er digg og smelter nesten enda bedre enn annen ost!

Her viser kalenderen 14. juli og temperaturen har ikke overgått den vi hadde 15. ,  16. og 17. mai enda i sommer. (Hjelpesmeg jeg er glad vi hoppa uti det krystallklare vannet i Telegrafbukta da!)
Forrige uke hadde vi besøk av fine kolleger fra Nederland. Begge spurte, og det var tydelig at de hadde snakket sammen om det en del også, hvorfor i all verden vi bodde helt her oppe. Da svarte min kollega lynraskt: Vi bor ikke her oppe på grunn av været, det er jo menneskene vi vil være i nærheten av! Det er klart, et vindstille besøk på Fjellheisen i ett-tiden om natta i solskinn og ganske grei temperatur etter å ha inntatt en bedre middag på en av byens fine  fiskerestauranter (i tillegg til å ha sett Nederland vinne en av de innledende kampene før VM-finalen på en vilkårlig brun pøbb) hjalp på deres helhetsoppfatning av byen vår. De koste seg fra de kom til de dro i to dager, fordi de møtte spennede mennesker  i gode møter og de ble  helt bergtatt av naturen vår. Og slik har vi det her: De fire siste dagene har jeg vært på tre toppturer etter ordinære arbeidsager (fordi vi bor nesten midt i naturen bruker vi ikke betydelig med tid på å reise til og fra slike toppmuligheter) og den kommende helg er det klart for nye høyder på Buktafestivalen. Folk og natur betyr noe, det gjør kulturmangfold og spennende arbeidsplasser også, mens godværet bare er en bonus når det glimter til. Punktum.

Skamtinden på Kvaløya. Bilde henta her.

Forrige tirsdag, mens vi tilfeldigvis nøt en heit og leskende Berlin-dag, begynte det å tikke inn meldinger om at akkurat min leilighet ville egne seg for et ungt par. Etter noen måneder (eller en del uker i hvert fall) med visninger, utleie og sporadiske bud/lånesøking så skulle det altså skje. Lettelsen var enorm, men så blir man litt trist også: Her har man bodd i flere år og de 50 fine kvadratmeterene med verdens nydeligste sørvendte veranda er fulle av minner. Og nå skal noen søte små få oppleve det samme i en bolig jeg ikke lenger har mitt navn festet ved. Jippi! Resultatet er heldigvis et mindre lån i banken og full fokus på vår nye hjem.

Så da vet dere det, dere som har lest om meglere, FINN og budrunder her på mariesme.no!

For andre gang ligger det en iPad på stuebordet vårt, også denne gang har den fått bo hos oss i flere dager. Og denne uken fikk vi besøk an en ny iPad på jobb også – og det ryktes om at det finnes drøssevis av de her i byen allerede. Og det skjønner jeg godt! Eller?

Siden 1986 (da jeg var 6) har det Apple vært en vitkig del av livet mitt – helt tilbake til systemdisker og nødvendige re-boots takket være skumle system-feil.

Da så maskinen slik ut (its a cutie!):

Der stod hun, vet du, i vår lille fine leilighet i Uppsala og ble anskaffet for at pappa skulle få skrive sine viktige forskningsfunn på en mer effektiv måte enn før – eller for at jeg skulle få tegne og spille som jo jeg mente var det maskinen døg best til. Apple lager produkter som er laget for å brukes, og til tross for nydelig design og tunge tekniske prosesser får de det til å se så himla enkelt ut. Det gjelder iPaden også. men her i huset har vi allerede hver vår iPhone, iPhone (snart den nyeste, selvsagt) og opptil flere MacBookProer liggende. Og visst er hun lekker, denne lille gledesboksen som alle snakker om. Og visst ser jeg allerede tusen grunner til at jeg ikke skal ha en…men så lurer jeg nå da på om jeg heller skal spare de kronene hun koster mot en ny og større maskin den dagen det trengs? Nå ville det vært fint med noen kommentarer som guider meg inn eller på siden av iPad-verdenen?

Kjærlig hilsen en Apple-elsker som ikke vet om iPad blir det neste kjøpet i rekken av elegante epler:-)

Jeg er født i 1980 og så lenge jeg kan huske – til tross for noen flyttelass til ulike land i barndommen – har de fantastiske musikerene med artistnavn Knudsen og Ludvigsen underholdt meg og de som har vært meg nær. Jeg har også vært svært heldig med valg av en musikalsk familie med mye sang og mye musikk, spesielt sammen med min farmor og farfar. Farmor sang nemlig. Hele tiden, uansett humør. Og farfar fikk sine tre fine sønner til å trives med noteark og et mangfold av musikkinstrumenter.

Men nok om det. Jeg er knust. En av mine helter forlot oss nylig helt unødvendig. Og hver gang jeg hører ham spille tenker jeg på absolutt alle gode minner med absolutt alle de fine menneskene som har gitt meg så utrulig mange fine stunder frem til nå. De som kjenner meg vet at jeg har en lei tendens til å stille opp for festivaler her i Tromsø, Døgnvillfestivalen på langt et unntak. Deres første år på Alfheim-matta er et av mine aller, aller største øyeblikk. For her kommer de, Knudsen og Ludvigsen. Inn i presserommet. Jeg er festivalens bildeknipser og har truffet og fotografert en rekke “kjendiser. Men her er de altså, fnisende,  skubbende menn såvidt eldre enn min fantastiske pappa. INGEN i rommet kunne annet enn å smile og det var som alle holdt pusten i flere sekund. Og så kom latteren! Oh, du herlige latter påført av personlighet og varme! Her stod de, våre helter, på kloss hold og fulle av iver til å snakke med akkurat oss og vise akkurat vår region at de virkelig ville være her. Dagen derpå skulle nydelige RareRina intervjue de på lokalTV og danse som en snegle sammen med de. Og denne dagen skulle vi plutselig ende opp avfotografert sammen med våre helter, vi barn av åttitallet. Det var meg en fryd, på lik linje som alle sanger de har laget og som jeg har kommet over. Som voksen. Og jeg minnes så utrulig sterkt bilturenen med greveling grevelang og vet at jeg var minst like lykkelig da som nå når jeg hører flinkasene pludre i vei. Og da diktet under stod på trykk i forrige ukes Morgenbladet måtte jeg nesten gråte e skvett. Og idag var det uunngåelig. Så herved klippes det inn sammen med et svært, kjært minne fra Alfheim Stadion:

Foto: Vidunderlige Yngve Olsen Sæbbe.