Å støtte det lokale næringslivet er superviktig, men nå som økonomien tetner seg til, har jeg måttet ta noen valg på hva jeg kan “outsource” til internetthandelen. For eksemepl synes jeg det er ganske viktig å benytte seg av en lokal frisør ved navn Monica, mens sjampoen og andre hårprodukter av merket Redken plukker jeg med meg på reiser eller handler på nett. Mat, klær, bil osv. handles i lokale forretninger, mens enkelte kosmetikkprodukter handles også på nett. Og det aner meg at vi er ganske mange som gjør akkurat det samme her til lands. (Jeg skrev en sak for ikke lenge siden som konkluderte med at vi nordmenn har en tendens til å bruke litt ekstra penger på skjønnhetspleie i trangere tider, men kanskje tenker litt ekstra lenge på de større innkjøpene enn før. Logisk nok.)

Så her er dagens alarm! Lookfantastic.com er ikke så Norge-vennlige som jeg alltid har trudd! Jeg har nå lært at lookfantastic.com slettes ikke pakker bestillinger separat (som de har pleid å gjøre) med mindre de på lageret synes esken veier for mye. Resultatet er tollgebyrer og andre moroheter. Jeg sverger herved til strawberrynet.com, feelunique.com (takk, Mette) eller andre som forsår hvorfor vi stakkars sparehandlere  faktisk handler hos akkurat de. Tips: Play.com leverer alt portofritt og leverer hver eske separat og det tror jeg også at dealextreme.com gjør med sine dupeditter… (Foto: Frida27ponce/Flickr.com)

Huskeregel:

• Varer som koster under 200 kroner er toll- og avgiftsfrie (her er det totalprisen på hele forsendelsen som teller, ikke produktene separat så lenge de er pakket i samme enhet).
• Bøker kan du som pivatperson importere toll- og avgiftsfritt så lenge de er til eget bruk.

Her skriver forresten DinSide om hvordan man faktisk returnerer varer handlet i utlandet og får tollgebyrene tilbake.

For syns skyld, deler jeg noe av svaret jeg fikk idag fra Lookfantastic, etter at jeg forklarte min skjebne og ba om forklaring på deres pakkerutiner (jeg har tidligere fått alt separat og ingen tolletull), og etter å ha forklart norske tollregler:

Dear Marie,

Thank you for your email.

Unfortunately we do not split parcels unless they exceed a certain weight which is decided in our warehouse.

If you wish not to incur customs charges we do advise that you order as close to the 200kr limit as possible.

We do apologise for any inconvenience caused.

Kind Regards,
(utvisket navn)

Customer Services
Lookfantastic.com

Jeg følger blogger. Mange blogger. De fleste GIR MEG NOE faglig eller inspirerende, andre følger jeg fordi de rett og slett har satset og fått til noe. Og det er det Isabella Löwengrip, aka Blondinbella, har gjort. Hun er ikke ferdig med videregående engang (er det i mai) men har klart å lage Sveriges største blogg. Den begynte som en politisk blogg, men da hun innså at detaljer om hennes personlige liv ville skape en større leserskare, endret hun målgruppe og vinkling på hele bloggen sin- og vips så ble hun et fenomen i seg selv. Så da leser man om hennes samboerskap og deres kjæresterier, shopping, minglekveller, dansetimer, jobbmøter, lønsjdater med venner og/eller hennes egen assistent. Woppedido. Men jenta har altså skapt seg en karriære innen bloggeriene sine, og det respekteres. Det blir spennende å se hva som skjer når hun tar eksamen, studenten, og hva hun gjør videre. Hun har f.eks  sponsorer så det tyter, men påstår hun på ingen måte er kjøpt og betalt av disse når produkter innimellom testes.

Smakebit fra dagens skriblerier og årsak til min egen kommentar om fenomenet Blondinabella:

Jag är så himla stolt över mig själv att jag har lyckats klara skolan samtidigt som att jag har haft Blondinbella AB som är ett heltids-jobb, men även min web-butik Bellme och klarat av att få fram en egen klädkollektion som kommer om en månad. Det har varit tufft och jäklar vad jag har gråtit stundtals. Det är så svårt att räcka till. Och det är nog en känsla som vi alla upplever oavsett vad vi gör.

Jeg kommer til å abonnere videre på bloggen, men tror nok det må skje noe mer med innholdet for at jeg faktisk skal lese innleggene og ikke bare titte meg igjennom hennes daglige eskapader!

Bildene er tatt av Emelie Ohlsson for Blondinbella AB.

Dette er historien om hvordan en ufyselig liten YouTube-film kan skade omdømmet til en av verdens største merkenavn. På svært kort tid.

Domino’s Pizza satset virkelig på de sosiale medier og tilstedeværelse på Internett, med sin egne YouTube kanal, en Twitter konto, og profil både på Facebook og MySpace. Men det nytter ikke å ha slike “vekalkulerte” tilstedeværelser om en liten frekkas av en ansatt filmer seg selv og sine med-kollegaer på en av kjedens restauranter i North Carolina mens de griser med mat som de senere sender ut til intetanenede kunder. Og publiserer snutten for allmennheten. Fysjom! Filmen de ansatte la ut ble sett 500,000 ganger før den ble fjernet fra YouTube men finnes enda  her. Domino’s selv la kjapt ut en egen filmsnutt som svar, men nådde ikke akkurat samme seertall. De ansatte er siktet for å sende ut fysjom-mat og det blir spennende å se hvordan pizzagiganten håndterer saken videre.

En ny verden har åpnet seg! Jeg har endelig, takket være ny jobb, anskaffet meg en iPhone (late laggard, I know) og nå er det minidatamaskinbruk for alle penga…eller nesten-gratis, da, siden jeg surfer på de tråløse nett helst. Av samme grunn fikk jeg også sjekket ut muligheten til å laste ned TED Talks-foredrag. (Takk, Samboer, for dette er et av dine beste tips noen sinne!)

En kommentar i Kvinneguiden forklarer fenomenet kort & konsist: TED står for Technology, Entertainment og Design. Det er en årlig konferanse hvor målet er å spre innovative ideer.

TED Talks ligger ute på ted.com og som egen kanal på Youtube.

Foredragene finnes i  iTunes som podcasts og selvsagt har fenomenet en helt egen blog.

Les mer hos en med-blogger: TED Talks er et genialt konsept hvor 1000 av de smarteste menneskene på planeten vår samles en gang i året for å dele sine ideer.

Den dagen da mitt elskede D70 kom i posten i 2005, var jeg lykkelig. Skikkelig lykkelig. Og noen godt brukte linser (og blitser) senere, sverger jeg enda til denne “lille” brukervennlige og prisvinnende saken. Mine bilder har blitt brukt til de trykte medium og interwebz, men aldri på større trykkeflater enn magasiner. Ny linse må hun få, og litt research senere (bl. a via super-Kim) har jeg bestemt meg for å ønske etter følgende (eller?):
a. En linse med fast brennvidde på mellom 85mm og 135mm.
b. 1 zoomlinse mellom ~17->~50 som som fungerer greit til det meste! Hva med fastobjektiv, f.eks. 50 mm til portrett og slikt? Er 17-55mm f2.8 AF-S en sådan?

Flinkis-fotograf og god venn, Marius Fiskum, anbefaler meg å satset på et fastobjektiv, f.eks. 50 mm, fordi de er veldig lyssterke, skarpe og nydelige til portretter. Han digger fastoptikk, rett og slett.En 18-70 (som jeg har hatt for vane å springe rundt med på reiser og festivaler) er bra nok som allround og dekker de fleste situasjoner.

Bør jeg driste meg opp til ny variant? Hva sier interwebz flinkiser til slike valgmuligheter?

Under No Siesta Fiesta i år, fikk jeg æren av å innta diverse former av klippfisk, og i ukene som har fulgt har flere gode venner bydd på forskjellige varianter av nydelig Bacalao. Alikevel har jeg aldri laget det selv, noe som bør anses som skam. Dermed er det et av påskeukens “Marie har masse fritid og vil ha mange mat-prosjekt”.

Grunnoppskriften hentet vi EGENTLIG fra kokke-Lise, men så fant vi Lasse sin mannerett som rett og slett gjorde susen. (Erfaren blogger som han tross alt er, så kan han selvsagt levere de besteste oppskrifter også!) Muligens det beste måltidet denne påsken:-)

En av nærbutikkene har et flott skilt med denne skrift på, så jeg syntes det burde noteres i denne “nye” bloggen… Tirsdag blir det søskenmiddag og prosjektet som skal utføres heter “vi steker lammelår for første gang”. Heldigvis har matprat mange gode tips til denne anledning.

Steken skal få temperere seg på kjøkkenbenken noen timer i forveien, for da loves det enda bedre stekeresultat. Så gnir vi inn steken med salt, pepper og rosmarin.  Deretter stikker vi  små lommer i steken med en spiss kniv, og putter inn hvitløksbåter i biter. (Jummie!) Da kan steketermometeret stikkes inn på skrå, midt inn i steken. Vi  setter stekeovnen på 125 °C  og legger steken i en langpanne som settes den på nest nederste rille. Jeg liker lammesteken rød, og da er den den ferdig ved 65 °C. Denne oppskriften skal følges punktvis. Håper planen funker!