Samboer og jeg leser bøker, mye bøker. Men bare periodevis. Og nå er vi begge inne i en god steam. Samboer hadde tidlig vært ute og sikret seg en tjukk amerikansk roman av Jonathan Franzen som han sparte til en lengre lese-anledning; Freedom. Da Thailand-turen var i boks, ble den med i kofferten hans og jeg snappet den umiddelbart fra ham da han la den ned. Siden jeg har tilbragt mange år i USA og har en visst tilhørighet til landet og folket, var jeg skeptisk til dette “store amerikanske verket” som skulle skildre det amerikanske familieliv og hverdagsliv så godt. Jeg tok smilende feil: Franzen skaper mennesker og tar deg med inn i hodene og kroppene deres på sine helt egne finurlige måter. Da det ble min tur til å legge ned boka, var jeg helt tom. Det samme skjedde da jeg idag la ned hans tredje og kritikerroste roman, The Corrections, et satirisk familiedrama fra 2001. (Han mottok forøvrig The National Book Award og var en av Pulitzer Prize for Fiction-finalistene for dette verket.) Tomheten skyldes ikke bare den vanlige “nå er boka slutt”-følelsen, men det faktum at man har følt og opplevd så mye på en gang takket være hans evne til å bringe oss lesere inn i hans egen lille verden gjennom deres tanker, følelser og samspill.  Han er ikke redd for å pirke borti typiske ømfintlige temaer “over there” og uten å røpe NOE av innholdet, så anbefales begge bøkene å “smakes på” denne sommeren!