Saken ble lagt ut i 2011
Bildet: 1935 i Sandvika her i Tromsø.Farmor er hun tøffe bakerst som åpenbart har bada. Nå skjønner jeg hvor jeg har den bade-greia fra! (Ikke kaldt, bare forfriskende.)
Jeg var ganske sikker på at vi ikke hadde særlig med hemmeligheter eller mennesker å skryte av bakover…men hui hvor feil kan man ta! Jeg er på ingen måte blitt til noen slektsforsker, men har på et vis funnet frem til de som er det og som innehar kunnskap jeg kan “låne” og lære fra. Gjennom disse flinkisene og internett har jeg funnet hedersmenn og småkriminelle, hekser dømt til bålet, tippoldeforeldre som har gådd i tre år eller “bare” ukesvis for å finne sted å bo/jobbe nordpå og andre som stakk fra kone og barn sørpå for for å gjøre en innsats for samfunn og folk i nord. Resultatet er mange nye kontakter ..som likner på meg. Deres etternavn er Enger, Sagalstad, Halonen, Pedersen, Melvold og mange fler – ikke bare Kirkeby og Smedsrød som jeg kjente best fra før. Og nå kommer det egentlige temaet på dette innlegget: Hvorfor bryr vi oss? Det var min far, cellebiologen, som først spurte meg om det. For sannheten er, at jeg har levd i over tredve år og kun visst navn og detaljer om kjernefamilien, men nå føler jeg en stolthet og kompletthet som jeg aldri har vært borti. Og det fordi jeg vet navn og har sett ansikter på mennesker som for lengst har lagt seg til den evige hvile? Faren min og jeg konkluderte med at dette nok var genrelatert og at vi danser rundt på jorden med våre lånte komponenter som vi etterpå er ment å dele med andre – så får vi håpe og tru de som kommer etter er ganske fornøyd med den genpakken de får.
Bildet: Min farmor (t.h) og hennes tvillingsøster, Søssen og Mollik, Bjørg og Brith Melvold.
Et navn her og et navn der og vips så finner jeg nye tremenninger og firemenninger på Facebook og i andre nettsamfunn – mennesker som heller ikke ante at jeg eksisterte. Vil våre liv endre seg etter våre nye funn? Sikkert ikke veldig, men jeg skal definitivt fortsette jakten på mysteriet om min oldefar Jørgen Melvold som presterte å bli fengslet to ganger, den ene da han underslo penger da han som banksjef bygde banken på Ibestad. Det er veldig fint å ha familie, men helt uten min viten har jeg bodd mange år her i Tromsøbyen uten å vite at det kryr av nære slektninger som kjenner min fine farmor – som alle kjente hennes historie. Skammen fortalte hun nemlig ikke oss arvingene særlig mye om, så den måtte jeg lese om i historiebøker og rettspapirer.
Olaus Pedersen fikk enda flere barn enn du ser på bildet. Alle de er søsknene til min oldemor Anny Constance Pedersen. Hennes morfar hadde forøvrig vandret til fots over grensa fra Finland til Vadsø.
Alle mine flotte slektninger som jeg tidligere kjente til, bodde i Oslo og jeg kjente de som Osloborgere. På farmor sin side, har jeg lenge lurt på hvem som befinner seg, og så var et lite mysterium jeg jaktet på å oppklare også. Resultatet på denne spennende jakten er hundrevis av navn og en sterk tilknytning til både Troms og Finnmark. Ironisk nok fant jeg ut at alle mine oldeforeldre var tilflyttere til denne regionen og at de fleste slektninger har reist sørover igjen. Min farmors tante Magna, derimot, ble nordpå, her avbildet på rad to av de sittende under åpningen av Tromsøbrua i 1960.
Bildet: Jenteklasse på Tromsø Folkeskole, nå Gyllenborg, med farmor til høyre av de to tvillingene på første rad. Navnene på alle de andre har jeg også:-)
Oldemor Anny til høyre, oldefar Jørgen i midten og hans mor Agnethe til venstre. Tippoldefar Ole Johnsen Melvold var forøvrig en hedersmann, han mottok kongens fortjenestemedalje i sølv samtidig som hans sønn satt fengslet for underslag – begge jobbet da i Kirkenes for gruvene.